Derfor er det strenge regler for kjøring på jærstrendene

Statsforvalteren i Rogaland får jevnlig inn søknader om aktiviteter og tiltak på jærstrendene. I disse sakene vurderes behovene og fordelene ved tiltakene opp mot konsekvensene for natur, landskap og fugleliv. Målet er å finne en balanse mellom bruk og vern, samtidig som de mest sårbare naturverdiene blir tatt vare på. Med unntak av utrykningskjøretøy trenger all motorferdsel på utmark tillatelse i verneområdet. 

Nå har vi behandlet to nye saker om kjøring på Nærlandsstranda i Hå kommune.

I den ene saken sier vi nei til kjøring i forbindelse med vanning av jordbruksarealer.

I den andre saken gir vi en begrenset dispensasjon til nødvendig vedlikehold av dreneringsgrøfter og -rør. 

– Hovedregelen er at motorferdsel i verneområdet er forbudt. Samtidig hender det at vi gir dispensasjon når det er nødvendig, og når vi vurderer at det kan gjennomføres på en måte som tar hensyn til naturverdiene, sier fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Eltervåg. 

Et unikt naturområde 

Jærstrendene strekker seg fra Tungenes i nord til Ogna i sør, og er kjent for lange sandstrender, åpne landskap og mektige sanddyner. 

Her finnes viktige leveområder for planter, insekter og fugler. Flere av fugleartene som bruker områdene er rødlistede eller truede. Om vinteren og i trekktid bruker store mengder fugl strendene til å hvile og finne mat. 

Deler av området har også internasjonal beskyttelse gjennom Ramsar-konvensjonen. 

– Jærstrendene er natur av nasjonal og internasjonal verdi. Dette er områder vi har et ansvar for å ta vare på, også for framtidige generasjoner, sier Eltervåg. 

Traktorspor fra Nærlandsstranda. (Foto: Statens naturoppsyn)

Tåler lite 

Selv om landskapet kan se robust ut, tåler det lite slitasje. 

Vegetasjonen i sanddynene holder sanden på plass. Når denne blir skadet, kan det føre til erosjon og sandflukt. På Nærland er sanddynebeltet enkelte steder svært smalt, og området er allerede under stort press. 

– Det er summen av mange små inngrep som kan bli problemet. Én kjøring kan virke liten i seg selv, men over tid kan belastningen bli stor for både landskapet og fuglelivet, sier Eltervåg. 

I tillegg vet vi at klimaendringer og mer uvær langs kysten kan føre til økt erosjon på jærstrendene. Under befaring på Nærland ble det observert tydelige tegn til slitasje på sjøsiden av sanddynene. Åpninger og kjørespor gjennom dynene kan gjøre dem enda mer sårbare for utvasking og erosjon. 

Motorferdsel kan også forstyrre fugler som trenger ro for å hvile, spise eller hekke. 

– Fuglene bruker energi når de blir forstyrret og flykter. Over tid kan slike forstyrrelser få betydning for både hekking og overlevelse, sier hun. 

Sa nei til kjøring for vanning 

I den ene saken søkte grunneiere om dispensasjon til å kjøre på strandflaten i forbindelse med vanning av jordbruksarealer. 

Statsforvalteren har avslått søknaden. 

Bakgrunnen er blant annet at kjøringen ville gått gjennom et svært sårbart og fragmentert sanddyneområde, samtidig som Statsforvalteren vurderer at jordene har alternative adkomster utenfor verneområdet. 

– Vi har forståelse for at dette kan oppleves som strengt. Samtidig er det vår oppgave å vurdere hva naturen tåler, og i denne saken mente vi at vilkårene for dispensasjon ikke var oppfylt, sier Eltervåg. 

Ga dispensasjon til vedlikehold av drenering 

Samtidig har Statsforvalteren gitt en tidsbegrenset dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av dreneringsgrøfter og -rør. 

Bakgrunnen er at grøftene jevnlig tettes av sand, og at vedlikeholdet er nødvendig for å holde jordbruksarealene i drift. 

Dispensasjonen gjelder fram til 2030 og er gitt med en rekke strenge vilkår. Blant annet skal kjøringen følge faste traséer, foregå så skånsomt som mulig og begrenses til et minimum. 

– I denne saken vurderte vi at behovet var nødvendig for videre drift av jordbruksarealene, og at det derfor kunne gis en begrenset dispensasjon med tydelige rammer og vilkår, sier Eltervåg. 

Må ta vare på naturen 

Statsforvalteren behandler jevnlig søknader om tiltak og motorferdsel langs jærstrendene. 

Mange av sakene handler om praktiske behov og løsninger i hverdagen. Likevel mener Eltervåg det er viktig å løfte blikket og se den samlede belastningen på naturen. 

– Hvis vi gradvis tillater litt mer her og litt mer der, kan vi til slutt miste naturverdier som det har tatt svært lang tid å bygge opp. Derfor må vi noen ganger si nei, sier hun. 

Cathrine Stabel Eltervåg er fylkesmiljøvernsjef hos Statsforvalteren i Rogaland.