Men kommunereformen er ikke død…

Torsdag 15. november arrangerte Fylkesmannen sitt årlige møte med ordførerne og rådmennene på Agder. (Se program i høyre spalte)

Dagen startet med fokus på akuttberedskapen i barnevernet. Barnevern er et av de områdene der interkommunalt samarbeid er vanlig, for å få fagmiljøer som er robuste nok til å håndtere krevende oppgaver. Det kan være en utfordring for lokalpolitikere å føre kontroll med en tjeneste der mye av dokumentasjonen er taushetsbelagt. Men det er den enkelte kommune som har ansvaret for tjenestene, selv om tjenestene leveres interkommunalt.

Deretter presenterte avdelingsdirektør Tove Bruusgård fra BUFDIR den nye veilederen om vold i nære relasjoner, som øker kravene til kommunens tilbud til voldsutsatte. Det er kommunens ansvar å sy sammen et helhetlig tilbud som rommer alt fra akuttberedskap og krisesentre, til tilbud fra skole, helsevesen og NAV.

Neste post på programmet var Fylkesmannens erfaringer som håndhevingsinstans i skolemiljøsaker, ett år etter innføringen av § 9A – den såkalte «mobbeparagafen», som ikke bare handler om mobbing, men om den enkelte elevs rett til en trygg og god skoledag uten krenkelser. Det er mye god jobbing ved den enkelte skole, men dette er svært krevende saker. Det er utarbeidet veiledere til hjelp for rektorer og skoleeiere.

Etter en kort benstrekk, var «Kunnskapsbasert arealplanlegging» temaet. Miljøverndirektør Ingunn Løvdal satte kommuneplanarbeidet inn i en større sammenheng, med utgangspunkt i forpliktelsene i blant annet Paris-avtalen, og statlige forventninger. Å lage en god arealplan er krevende arbeid, der en rekke forhold må være grundig utredet, noe som kan være svært utfordrende for små kommuner med få resurser til planarbeid. Miljøverndirektøren benyttet anledningen til å etterlyse tydeligere begrunnelser fra lokalpolitikerne der nye kommuneplaner utfordret statlige retningslinjer. 

Etter lunsj var det tid for statsråd Monica Mælands foredrag om regionreformen og videreføring av kommunereformen. Det var en engasjert statsråd som minnet forsamlingen om at de bakenforliggende årsakene til at Stortinget har vurdert det maktpåliggende med større og mer robuste kommuner, fremdeles er like gjeldende – og i fremtiden i enda større grad vil påvirke kommunenes tjenestetilbud. Hun fastslo at kommunereformen var en reform uten noe sluttpunkt, der fokuset ligger på å levere gode tjenester til befolkningen.

Økt samarbeid vil tvinge seg frem – på en eller annen måte, etter som f.eks en aldrende befolkning krever fullgode tilbud fra stadig færre skatteydere.  

«Sentraliseringsspøkelset», digitalisering og effektivisering av offentlig sektor var andre temaer som ble berørt. Som tidligere næringsminister, var Mæland særlig opptatt av hvordan mindre kommuner kunne legge til rette for nyskaping og næringsutvikling for å trekke til seg nye innbyggere, og tilstrebe en god balanse mellom offentlig og privat sektor.

Det ble også tid til spørsmål, gode refleksjoner og paneldebatt underveis i programmet.