Økt omdisponering av dyrka jord i Agder i 2024
140 dekar dyrka jord ble omdisponert. Hovedårsaken var veiutbyggingsplaner, blant annet E39.
SSB publiserte i sommer tall for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i 2024: Kommunal forvaltning av landbruksarealer – SSB.
På landsbasis viser statistikken (KOSTRA) for 2024 at omdisponeringen av dyrka jord var nede på rekordlave 2 499 dekar. Dette er det laveste tallet siden registreringen startet i 1967.
For Agders del ble 140 dekar dyrka jord omdisponert i 2024. Som diagrammet under viser er dette en dobling fra det foregående året 2023, hvor omdisponeringen var nede på 70 dekar. Utbygging av større veier var hovedårsaken til den betydelige omdisponeringen av dyrka jord i 2024. Mer konkret gjaldt dette reguleringsplan for E39 Lyngdal vest–Kvinesdal samt reguleringsplan for fv. 475 Heftingsdalen–Neskilen, som begge ble vedtatt i fjor.
På samme måte som i 2024 var veiutbyggingsplaner, blant annet knytte til E39, hovedårsaken til betydelige omdisponeringstall i årene 2019, 2020 og 2022.
Nasjonal jordvernstrategi og jordvernbrev med skjerpa mål for jordvern
Det er viktig å holde trykket oppe for å redusere nedbygging av dyrka jord. Jordvernpolitikken blir stadig skjerpet inn, blant annet gjennom en rekke revisjoner av nasjonal jordvernstrategi og i en serie jordvernbrev. 16. juni 2023 vedtok Stortinget ny nasjonal jordvernstrategi, hvor målet for omdisponering av dyrka jord ble skjerpet fra maksimalt 3000 dekar til maksimalt 2000 dekar per år på landsbasis. Målet skal nås innen 2030. Strategien inneholder en rekke nye jordverntiltak. I tillegg videreføres tiltak fra tidligere jordvernstrategi.
Les mer om nyeste nasjonale jordvernstategi og se dokumenter her.
Kommunenes sentrale rolle
I den nasjonale jordvernstrategien understrekes det at kommunen er en særdeles viktig aktør i jordvernarbeidet. Kommunenes sentrale rolle fremheves også i det siste jordvernbrevet, som utgitt 29. januar 2024 fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet til kommunepolitikerne. Dette tydeliggjør at jordvern er viktigere enn noen gang. I brevet understrekes kommunens rolle i å føre en streng jordvernpolitikk, og viktigheten av å ha oppdaterte planer som tar arealutfordringene på alvor. Les hele brevet på regjeringens nettside: Matjord og arealplanlegging i kommunene.
Senest 24. januar 2025 sendte også Landbruks- og matdepartementet ut nytt jordvernrundskriv til Statsforvalterne: Rundskriv M-1/2025 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor jordvern – klargjøring av innsigelsespraksisen. Dette skal legges til grunn for innsigelsespraksisen. I rundskrivet står det blant annet at «Det nasjonale jordvernmålet er ambisiøst og tilseier at ein har ei særs restriktiv haldning til å bygge ned matjord.» Les rundskrivet her: Rundskriv motsegn.
Dyrka jord har mange viktige funksjoner
Det er mange grunner til hvorfor det er viktig å ta vare på dyrka jord. Dyrka jord er en knapp og ikke-fornybar ressurs som utgjør bare 3,5 % av landarealet i Norge og kun 2,3 % av landarealet i Agder. Samtidig er dyrka jord helt sentralt for å sikre matproduksjonen – for at framtidige generasjoner skal kunne ha muligheten til å dyrke sin egen mat. I tillegg gir jorda gir oss mange andre naturgoder. Vern av jord er blant annet en forutsetning for å opprettholde naturmangfoldet, jord kan fungerer som flomdemper, den binder og lagrer karbon og sikrer arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.
Vi håper derfor på en enda større bevissthet i samfunnet om betydningen av jordvern framover og at tallene for omdisponering reduseres til et absolutt minimum.