Gode diskusjoner på storsamling for primærskogbruket

6. juni inviterte landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Agder primærskogbruket i fylket til samling med aktuelle tema i Vegårsheiskogen. Hele sektoren var samlet og diskuterte fremtidsskogbruket på Agder. Godt oppmøte fra både næring og forvaltning sørget for gode diskusjoner, og flere viktige tema ble belyst. Lukka hogst, naturtyper, allmennhetens interesser, kantsoner og ungskogpleie for en robust og verdifull skogproduksjon var temaer som ble behørig omtalt på samlingen.

Ulike former for lukka hogst var en sentral del av tematikken på samlingen. Det ble fra flere hold påpekt at her er det viktig å bruke tid og høste erfaringer fortløpende. Agder har en variert topografi som i mindre grad enn andre regioner gir inntrykk av de store inngrepene og som samtidig ikke åpner for de største flatehogstene. Dette er noe som må tas hensyn til når en skal vurdere hogstformer. Næringa var opptatt av å finne gode løsninger for skogeiere som ønsker lukka hogst og har skogbestand som er egnet for dette.

Naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks var temaet som skapte mest engasjement. Etter en orientering fra miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Agder var det flere som kommenterte at de hadde erfart at grensene som ble trukket var for unøyaktige og at figurene som ble tegnet ofte ble større enn hva som ble oppfattet som riktig. Her svarte miljøvernavdelingen at dette var et problem de var klar over, men at det skulle ha blitt bedre med ny instruks.

Usikkerhet hos tømmerkjøperne når det gjelder forholdet mellom PEFC-skogstandard og registrerte naturtyper ble også kommentert. Her sa styreleder i PEFC Norge, Simon Thorsdal, at dette er ei ny løype som må gås opp. Nye naturtyperegistreringer skal sjekkes ut før eventuell hogst. Det kan komme nye miljøfigurer, men det er ingen automatikk i dette, sa Thorsdal. Hvorvidt en fysisk må ut i felt med biolog eller om en kan gjøre en digital utsjekk vil avhenge av flere forhold, bl.a. hvilken naturtype det er snakk om, hvor lenge det er siden forrige skogbruksplanprosjekt og MIS-kartlegging i området samt andre relevante forhold, avsluttet Thorsdal. Flere av deltakerne påpekte at dette skapte unødvendige prosesser som både koster tid og penger, en kostnad som i mange tilfeller må bæres av skogeier.