Syredannende bergarter

Den mest kjente av de syredannende bergartene er alunskifer, som blant annet finnes i Oslofeltet. I store deler av Agder er det imidlertid syredannende gneis som kan skape store miljøskader dersom den ikke blir behandlet på riktig måte. 

Hvilken skade gjør syredannende gneis? 

Syredannende gneis har i stor grad den samme effekten på vann som sur nedbør. Når gneisen sprenges ut kommer den i kontakt med luft og vann, og det dannes svovelsyre og andre sulfatforbindelser. Sur avrenning kan i seg selv påvirke vannkvaliteten negativt og skade vannlevende organismer. I tillegg gjør forvitringen at aluminium og andre tungmetaller mobiliseres og lekker ut i vann og vassdrag. Aluminium binder seg til fiskens gjeller og svekker eller ødelegger gjellefunksjonen. 

Andre syredannende bergarter har også vist seg å kunne gi byggmessige utfordringer, men dette er ikke dokumentert for syredannende gneis. 

Hva sier regelverket?

Selv om syredannende bergarter er naturlig forekommende, så regnes grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft som forurenset dersom ikke annet er dokumentert. Det betyr at regelverket for forurenset grunn gjelder. 

Hvis det er mistanke om sulfidholdige bergarter i grunnen, må tiltakshaver gjøre en kartlegging for å identifisere hvor disse kan påtreffes, i hvilket omfang og syrepotensial før terrenginngrepet kan gjennomføres. Kartleggingen skal legges til grunn for utarbeidelsen av en tiltaksplan som skal begrense forurensningen som tiltaket kan medføre. Planen skal godkjennes av kommunen i forkant av graving og ev. bygging. 

Overskuddsmasser fra anleggsarbeidene regnes som forurensede, og må leveres til et anlegg som har tillatelse fra Statsforvalteren til å motta denne typen masser.