Trygt å bo i Agder

Kommunene i Agder befinner seg over landsgjennomsnittet med hensyn til helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid. Dette viser Kommuneundersøkelsen om kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid.

Gode på klima og egenberedskap

– Kommunene i Agder er gode på klima, og de er gode på egenberedskap. Det er for få kommuner som har kommunale beredskapsråd, men de som har dem bruker dem aktivt, sier fylkesberedskapssjef Yngve Årøy.

Hensynet til økt risiko og sårbarhet som følge av klimaendringene blir ivaretatt i den kommunale planleggingen i nesten alle kommunene i Agder. Hele 95 prosent av kommunene som har besvart undersøkelsen i Agder oppgir at dette tas hensyn til.

Kommunene i Agder jobbet også godt med egenberedskap i 2024, spesielt med aktiviteter rettet mot skolene. En høyere andel av kommunene i Agder enn i landet for øvrig kjente til Egenberedskapsuka i 2024, og gjennomførte aktiviteter i tilknytning til denne. Her hadde Agder-kommunene et klart høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet.

Alle kommuner i Agder har dessuten gjennomført øvelser de siste to årene, og flertallet av kommunene oppgir at beredskapskoordinator involveres i arbeidet med kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. 

Fortsatt hull å tette

Selv om kommunene gjør en viktig jobb og tar beredskap på alvor, må man hele tiden jobbe for å tette hullene. Det er summen av mange små forbedringer som gjør at samfunnet står stødigere når det virkelig gjelder.

Klart færre kommuner i Agder enn i landet for øvrig har etablert kommunale beredskapsråd. Til gjengjeld bruker kommunene i Agder rådet mer aktivt enn i landet for øvrig. Beredskapsrådet skal bidra til koordinering og samarbeid mellom kommunen og sentrale aktører som politi, helse, frivillige organisasjoner og næringsliv. 

– En høyere andel av kommunene i Agder enn av kommunene i landet under ett samarbeider med nabokommuner, og en høyere andel samarbeider med skoler. Samtidig samarbeider færre med brannvesenet, forteller fylkesberedskapssjefen.

Må kjenne egne risikoer og sårbarheter

Det å vite hvilke risikoer og sårbarheter man står overfor lokalt, er helt grunnleggende. Med en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon, kombinert med hyppigere ekstremvær, er behovet for oversikt over risiko og beredskap viktigere enn noen gang. Kommuneundersøkelsen 2025 viser at selv om nesten alle kommunene har en risiko- og sårbarhetsanalyse, er det mange av disse analysene som ikke er oppdaterte.

– Med hensyn til det analytiske og langsiktige arbeidet, baserer en av fire kommuner i Agder sitt beredskapsarbeid på et utdatert risikobilde. Beredskapsplanverket er revidert hos de fleste, men ikke nødvendigvis på riktig grunnlag, forteller Årøy.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har siden 2002 gjennomført spørreundersøkelser om kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid. Datainnsamlingen for Kommuneundersøkelsen 2025 ble gjort i januar 2025. På landsbasis besvarte 92 prosent av kommunene undersøkelsen. I Agder ble undersøkelsen besvart av 76 prosent av kommunene.

– Vi håper flere kommuner tar seg tid til å delta i undersøkelsen i 2026, avslutter fylkesberedskapssjef Yngve Årøy.