Krisen i havet stopper ikke ved Oslofjorden
Tilstanden i norske havområder gir grunn til bekymring. Situasjonen i Oslofjorden har fått mye oppmerksomhet – men utfordringene stopper ikke der. Vi kan som kjent ikke “se den grense under vann”, og det er grunnlag for å rope varsko også for områdene som grenser til Oslofjorden.
Skagerrak i negativ utvikling
Blant norske havområder er det Skagerrak som viser de tydeligste endringene. Bestander av fisk, sjøfugl, hummer og blåskjell går tilbake, og tareskogen svekkes. Viktige grupper av dyreplankton er i nedgang, og økosystemene endrer seg: tareskogen forsvinner, mens trådalger brer om seg. Befolkningsvekst, økt bruk av sjøarealer, klimaendringer og havforsuring vil forsterke utviklingen fremover.
For å adressere denne situasjonen har Statsforvalteren i Agder tatt initiativ til programmet SOS Sammen om Skagerrak som samler representanter fra forvaltning, forskning, næringslivet og frivilligheten under et felles mål om å snu den negative miljøutviklingen i Skagerrak og langs Agderkysten.
Samme utvikling som i Oslofjorden
For Oslofjorden har Regjeringen nylig sendt på høring en ny plan, og satt av 160 millioner til restaurering i 2026. Venstres Grunde Almeland har stilt spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om hva statsråden vil gjøre for å hindre at Skagerrak havner i samme situasjon som Oslofjorden.
I spørsmålet peker han på at forskning fra Havforskningsinstituttet viser at Skagerrak er på vei i samme retning som Oslofjorden. Havforskningsinstituttet beskriver Skagerrak som ett av de havområdene i verden som er sterkest påvirket av menneskelig aktivitet, hvor belastningen må ned om man skal klare å snu den negative utviklingen.
I sitt svar skriver Klima- og miljøministeren at han deler bekymringen for naturmangfold og økosystemet i Skagerrak. Han viser til SOS Sammen om Skagerrak programmet som i 2026 har fått en bevilgning fra Miljødirektoratet på 3 millioner kroner, blant annet for å utarbeide en helhetlig tilstandsrapport for Agderkysten i samme format som tilstandsrapporten for Oslofjorden. Avslutningsvis slår ministeren fast at arbeidet og erfaringene fra både nye og etablerte prosjekter kan bidra til et krafttak for styrking av økosystemene i Skagerrak.
Etterlyser nasjonalt krafttak
Statsforvalter i Agder Gina Lund er enig i bekymringen og tror at situasjonen i Skagerrak i større grad bør sees i sammenheng med situasjonen i Oslofjorden.
– Når havforskerne henter frem ord som krise og økologisk kollaps tar vi dette som tydelige tegn på at det er på tide å handle også i Skagerrak. Vi har samlet de regionale aktørene i SOS Sammen om Skagerrak, men situasjonen for Skagerrak trenger nå virkelig et nasjonalt krafttak, sier Gina Lund.