Slik går dere fram i søknaden
Innbyggere, grunneiere og næringsdrivende i kommunen kan søke skriftlig til statsforvalteren og begrunne hvorfor de ønsker å få utredet en grensejustering. Søknaden må inneholde kart med forslag til nye grenser.
Framdriften i utredningen
Vi varsler de aktuelle kommunene om eventuelle søknader som kommer inn.
Departementet (eller Statsforvaltaren etter delegert myndighet) skal behandle søknaden og avgjøre om grensejusteringen skal utredes.
Dersom det blir en utredning, er det Statsforvalteren som står for denne. Statsforvalteren vurderer funnene i utredningen og gir departementet et råd i saken. Departementet tar endelig avgjørelse.
Forslag fremmes og saken utredes.
Kommunene og berørte parter får uttale seg. Innbyggerne i området skal høres.
Statsforvalteren vurderer saken og gir en tilråding.
Endelig vedtak fattes av departementet.
Hva er grensejustering?
Grensejustering er en mindre endring av kommunegrenser der et avgrenset område flyttes fra én kommune til en annen. Tiltaket brukes når det er behov for å tilpasse kommunegrensene bedre til hvordan innbyggere og tjenester faktisk henger sammen i praksis.
Grensejustering skiller seg fra kommunesammenslåing ved at endringen gjelder et mindre område og normalt ikke påvirker kommunenes organisasjon i vesentlig grad.
Reglene om grensejustering skal sikre:
- gode og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne
- hensiktsmessige og funksjonelle kommunegrenser
- effektiv forvaltning og ressursbruk
- forutsigbar og ryddig saksbehandling
Endringer i grenser skal bidra til at innbyggerne får tjenester fra den kommunen det er mest naturlig å tilhøre, for eksempel knyttet til skole, helse, samferdsel og nærmiljø.
En sak om grensejustering kan tas opp av:
- kommunene selv
- innbyggere eller grunneiere i området det gjelder
- statsforvalteren
- departementet
Det er ikke krav om at alle parter er enige for at en sak kan startes, men lokale synspunkter skal alltid innhentes og vurderes.
Ved behandling av saken gjøres en samlet vurdering av flere forhold, blant annet:
- Innbyggerhensyn: tilhørighet, bruk av tjenester, reisevei og hverdagsliv
- Tjenestetilbud: skole, helse, beredskap, tekniske tjenester
- Samfunnsutvikling: bolig- og næringsutvikling i området
- Økonomiske konsekvenser: inntekter, utgifter og eiendeler
- Kommunenes syn: vedtak og uttalelser fra berørte kommuner
Det legges vekt på hva som gir en mest mulig hensiktsmessig og framtidsrettet løsning.
En grensejustering omfatter mer enn selve grensen. Saken skal også avklare hvordan rettigheter og forpliktelser håndteres. Det kan blant annet gjelde:
- overføring av innbyggere (folkeregister)
- eiendommer og grunnbokforhold
- kommunale anlegg og infrastruktur (veier, vann og avløp)
- tjenestetilbud og brukere av tjenester
- økonomiske oppgjør mellom kommunene
- ansatte og eventuelle arbeidsforhold (der det er relevant)
Målet er å sikre en ryddig overgang for både innbyggere og kommuner.
Statsforvalteren har en sentral rolle i saksbehandlingen og skal:
- veilede kommuner og andre involverte
- sørge for at saken er godt utredet
- innhente og vurdere uttalelser
- gi en faglig tilråding til departementet
Statsforvalteren skal bidra til en helhetlig og balansert vurdering.
Kommunene må:
- bidra til opplysning av saken
- vurdere konsekvenser lokalt
- fatte vedtak eller gi uttalelser
- delta i dialog om løsninger
God forankring og samarbeid mellom kommunene er viktig for å få en god prosess og et godt resultat.