Kommunale oppgaver og ansvar
Alle kommuner i Norge kan etablere snøskuterløyper. Kommunen forvalter motorferdselloven i praksis. Det innebærer å vurdere søknader både etter forskriftens standardiserte hjemler og som dispensasjonssaker.
Saksbehandlingen må være grundig, etterprøvbar og kunnskapsbasert, og kommunen må dokumentere hvordan natur-, friluftslivs- og reindriftshensyn er vurdert.
Hensynet til likebehandling er særlig viktig, og Statsforvalterens presedensarkiv er derfor et sentralt hjelpemiddel. ///Lenke til det
Nyttig for deg som behandler saker
Dispensasjoner er en sentral del av kommunens arbeid, men også et område med høy risiko for feilbehandling. En dispensasjon skal bare gis når:
- det foreligger et reelt og dokumentert behov
- tiltaket ikke kan løses på annen måte
- fordelene er klart større enn ulempene
I praksis betyr dette at kommunen må gjøre en helhetlig vurdering hvor de ulike hensynene står opp mot hverandre. Dispensasjon kan ikke brukes for å omgå forskriften eller for å gjøre permanent det som burde inngått i en løypeplan eller en standard hjemmel. Statsforvalterens presedenssaker gir nyttige eksempler på både god og mangelfull praksis.
Loven bygger på et grunnprinsipp: motorferdsel i utmark er forbudt med mindre det finnes et uttrykkelig unntak eller gis dispensasjon. Bakgrunnen er hensynet til å beskytte naturmiljø, redusere støy og hindre unødige forstyrrelser i sårbare naturtyper og leveområder.
Formålet med loven er derfor både å bevare naturmangfoldet og å sikre gode vilkår for friluftsliv og stillhet i utmark. Dette er et sterkt førende prinsipp som kommunene alltid må legge til grunn ved behandling av saker.
Unntakene som finnes – som nødutrykning, forsvarsøvelser, politi- og oppsynstjeneste – skal kun dekke situasjoner hvor samfunnsmessige behov gjør motorisert ferdsel nødvendig og uunngåelig.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har utviklet et sett av veiledningsverktøy: digitale foredrag, nettkurs, maler, sjekklister og oversikter over praksis. Disse ressursene er laget nettopp for å gi kommunene et faglig løft og sikre at saksbehandlingen blir likere på tvers av landet. Veiledningen brukes i hele landet nettopp fordi den er praksisnær, oppdatert og tilpasset kommunesektorens behov. //lenke til Troms og Finnmark sin side når de er klar.
I tillegg har Miljødirektoratet en nasjonal kommuneveileder som beskriver regelverk, unntak, grunneiers rettigheter, kontroll og tilsyn – og gir utfyllende råd for saksbehandling og kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Veileder: Motorferdsel i utmark: Slik er reglene (miljodirektoratet.no)
Motorferdselslovens hovedregel er at all motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av lov eller tilhørende forskrift. Det er flere unntak i både lov og forskrift. Unntakene kategoriseres som direktehjemler og dispensasjonshjemler.
Direktehjemler
Direktehjemmel betyr at en til et gitt formål kan bruke motorkjøretøy (bil/ATV/snøskuter e.l), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark uten å søke kommunen om dispensasjon.
Direktehjemler: motorferdselsloven § 4, nasjonal forskrift § 2 og § 3
Dispensasjonshjemler
Dispensasjonshjemler betyr at du må søke kommunen om å bruke motorkjøretøy (bil,snøskuter e.l.), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark. Ingen har krav på dispensasjon etter motorferdselsregelverket. Det er opp til kommunen å vurdere, innenfor rammene av regelverket, om søknaden skal innvilges eller ikke.
Dispensasjonshjemler: Motorferdselsloven § 6, nasjonal forskrift § 5, § 5a, § 5b og § 6.
Snøskuterløyper og barmarksløyper
Snøskuterløyper og barmarksløyper er også unntak fra hovedregelen om at all motorferdsel i utmark er forbudt.
Barmarksløyper eksisterer kun i Finnmark og det er ikke adgang til å vedta nye barmarksløyper. Statsforvalteren har vedtatt kommunevise forskrifter for barmarsløyper i Finnmark der det tidligere har vært tradisjonelle ferdselsårer og motorferdsel har vært tillatt.