Skogbruk for kommunen

Kommunene skal følge opp skogkulturen, og kontrollere at det blir plantet ny skog innen tre år etter hogst.

For å sikre framtidig produksjon og verdiskaping, er det viktig å plante og så etter hogst, gjøre tiltak for naturlig foryngelse, skifte treslag, suppleringsplante, stelle etablert ungskog og å stammekviste. I dette arbeidet blir viktige miljøverdier i skogen tatt vare på og videreutviklet. 

Statsforvalteren har ansvar for å kontrollere at treslag brukes i tråd med gjeldende regler, og at bruken er skogfaglig forsvarlig.

Les mer:

• Forskrift om berekraftig skogbruk (lovdata.no)
• Forskrift om tilskudd til nærings-og miljøtiltak i skogbruket (lovdata.no)
• Tilskudd til tettere skogplanting som klimatiltak (landbruksdirektoratet.no)

Kommunen har ansvaret for tilskuddsordningene til skogsdrift. Statsforvalteren gir faglig støtte og veiledning, og er klageinstans for vedtak som kommunen fatter.

Skogfond kan brukes til å bygge nye skogsveier og til å bygge om og oppgradere eksisterende skogsveier. Både skogsbilveier og traktorveier omfattes av denne ordningen. Skogfond kan også brukes til sommervedlikehold av skogsbilveier, men ikke traktorveier.

Aktuelle tilskudd

• Tilskudd til veibygging i skog (landbruksdirektoratet.no)
• Tilskudd til skogsdrift med taubane, hest og andre driftsmetoder (landbruksdirektoratet.no)
• Forskrift om skogfond o.a (lovdata.no)

Skogmiljø

Skogbrukets miljøansvar omfatter hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier. Skog og tre binder og lagrer karbon, og er en fornybar ressurs som har en svært viktig og positiv klimaeffekt.

Skogeier skal ha oversikt over miljøverdier i egen skog.

Kommunene skal

• utnytte landbrukets potensial i energi- og klimaplaner
• bidra til økt bruk av fornybar energi generelt, og i landbruket spesielt
• støtte opp om skogbrukets miljø- og klimaarbeid
• forvalte og kontrollere tilskudd til miljøtiltak i skogbruket

Skogbruksplan og miljøregistreringer

Oppdaterte skogbruksplaner med miljøregistreringer (MiS) er en forutsetning for et aktivt skogbruk.

Skogbruksplanlegging involverer mange parter, både offentlige og private. Statsforvalteren har ansvar for å koordinere skogbruksplanprosessene som pågår i fylket.

Skogeieren kan bruke skogfond med skattefordel til å dekke utgifter til skogbruksplanlegging.

Les mer:

• Miljøregistrering i skog – livsmiljøer — Bærekraftig skogbruk i Norge (nibio.no)
• Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer – prosess og metode – (landbruksdirektoratet.no)
• Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer (lovdata.no)

Skogskader kan være forårsaket av insekter, sopp, dyr og klima. 

Skogeieren er ansvarlig for at hogst, framdrift, håndtering av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomført på en måte som ikke gir fare for insektangrep eller andre skader på skogen.

Kommunen skal overvåke skogen for ulike skogskader. Departementet kan pålegge kommunen å utarbeide oversikter og rapporter om skogen sin helsetilstand.

Kommunen kan pålegge skogeier eller eier av tømmer å gjennomføre hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for å hindre omfattende skogskader.

Les mer hos landbruksdirektoratet: Skogskader og beredskap i skog  (landbruksdirektoratet.no)

Statsforvalteren kontrollerer at kommunene overvåker skogen for skogskader. Alle som observerer skogskader kan melde disse til Nibio: Skogskadar - meld skade (nibio.no)

Les mer:

• Forskrift om bærekraftig skogbruk. Tiltak mot skader på skog (lovdata.no)
• Skogskadar - meld skade (nibio.no)
• Barkbilleovervåking (nibio.no)

Skogfond er en lovpålagt fondsavsetting for skogeiere.

Kommunen skal

• kontrollere og godkjenne refusjonskrav fra skogeiere når midler skal utbetales fra skogfondskontoen.
• gi råd og veiledning til skogeiere om bruk av skogfond til skogkultur og skogsveibygging.
• sikre bærekraft ved å sikre at det investeres i en bærekraftig forvaltning av skogressursene.

Selv om Statsforvalteren har det overordnede regnskapsansvaret, er det altså den lokale landbruksforvaltningen i kommunen som følger opp den enkelte skogeieren.

Her finner du mer informasjon om skogfond og hva midlene kan brukes til: Skogfond og skogfondkonto - (landbruksdirektoratet.no)

Det er vanlig at hogst i vernskog skal meldes til kommunen før man setter i gang med hogsten. Statsforvalteren avgjør om skog skal være vernskog, grensene for vernskogen, behandling i vernskogen og om det skal være meldeplikt (lokal forskrift). Alle fylker, bortsett fra Oslo, har vernskog, mens Nordland, Troms og Finnmark nesten bare har vernskog.

Gjelder eksempelvis vedprodusent eller lokal sag (jf. Forskrift om skogfond o.a. §6)

Skogeier kan melde inn dette selv på Landbruksdirektoratets nettsider.

Frist

Meldes inn løpende gjennom året eller senest innen 6. desember årlig.

Kommunen kan registrere på vegne av skogeier

• Se opplæringsvideo i ØKS under fanen Hjelp og Virkesdata og innbetale skogfond.
• Det opprettes et innbetalingskrav ved registrering. I perioden frem til den månedlige avleveringsfristen for virkesopplysninger (ca. 6. i måneden), vil registreringen kun være synlig i rapport for foreløpig registrert avvirkning og skogfond. Denne finner du i fanen Rapporter og Regnskap innkreving i ØKS.
• Sjekk at det er riktig registrert i denne. 

Innbetalingskravet sendes til skogeiers oppgitte epostadresse omtrent midt i måneden (ved neste virkesoppgjør). Kravet kan havne i spamfilter eller søppelpost.

Det er viktig å sikre rett eierinformasjon, særlig før årsavslutning i skogfondsystemet og utsending av kontoutskrifter i januar. 

Velg fanen Vedlikehold og Skogfondskonto. Se gjennom skogfondskontoene, og oppdater i forhold til eiendomstilknytninger, dødsfall med mer.

Eierforhold må være helt like på eiendommer som slås sammen i Landbruksregisteret. Deretter kan vi bistå med å slå sammen skogfondskontoer.

Kontakt oss som jobber med skogfond ved behov for hjelp i enkeltsaker.

Det er viktig at kommunene holder veibanken oppdatert i ØKS. Dette verktøyet gir oss oversikt over tilskuddsbehovet i kommunene, og brukes ved fordeling av tilskuddsmidler. 

Frist

Gjøres løpende og senest innen 1. desember. 

Veiledning

Se videoene om hvordan du går frem:

• Opprette et objekt i veibanken for et veiprosjekt som ikke er omsøkt
• Opprette objekter for veiprosjekt som allerede er omsøkt

Innbetalt skogfond knyttet til eiendommer på mindre enn 10 dekar skal uten opphold betales tilbake til skogeier (se §13 i Forskrift om skogfond o.a). Disse kontoene har nummer 9999, 9899 eller 8999, og skal ikke ha innestående skogfond ved årsslutt.

Anvis skogfond til tredjeperson, og bruk kode «700 Tilbakebetalt».

Frist

Løpende og innen siste utbetalingsfrist i desember.

På grunnlag av registrert virkesomsetning innenfor et kalenderår, kan skogeier sette av inntil 40 prosent av virkets bruttoverdi.

Hvis det er trukket mindre enn 40 prosent skogfond av samlet virkesomsetning i et kalenderår, kan skogeier betale inn ekstra skogfond. 

Skogeier legger inn kravet på Landbruksdirektoratets nettside for "Ekstra innbetaling til skogfond". 

Frist

Skogeier må registrere dette digitalt innen 5. januar påfølgende år. 

Innbetalingen vil da bli bokført på samme regnskapsår som avvirkningen  (inneværende år), og vil stå på årsoppgaven.

Hvis skogeier ikke rekker denne fristen, er det mulig å sette av ekstra skogfond for året som skal avsluttes frem til 6. februar. OBS: Da vil denne innbetalingen komme på kontoutskriften for det nye året.

Fra 1. januar 2026 trådte en ny regional forskrift om vernskog opp mot fjellet i kraft i Buskerud. Forskriften omfatter skogarealer i Buskerud som er avsatt til vernskog i følgende kommuner: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nesbyen, Flå, Krødsherad, Ringerike, Nore og Uvdal, Sigdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg.

Nyttige lenker:

Les forskriften hos Lovdata

Hogstmeldingsskjema for vernskog i Buskerud

Kart over gjeldende vernskog

Kart over skogbestand med hogstklasser

Hva reguleres – hogstrestriksjoner

• Alminnelige restriksjoner (§ 6) gjelder for all hogst i virkeområdet. Hogst skal planlegges slik at ny skog etableres. Naturlig foryngelse prioriteres. Hogstflater bør legges parallelt med høydekotene for å unngå kaldluftselver og skredfare.
• Strenge restriksjoner (§ 7) gjelder for hogst mellom skoggrensen og produktiv skog. Skoggrensen starter der skogen har et omfang av trekroner som til sammen dekker 10 % av arealet og der trærne er eller kan bli 5 meter høye. Flatehogst er forbudt. Selektiv hogst eller gruppehogster der foryngelse er sikret er tillatt.
• Lette restriksjoner (§ 8) gjelder for hogst mellom grensen for produktiv skog og vernskoggrensen. Grensen for produktiv skog starter der skogen produserer minst 0,1 m​3  per daa og år. Flere hogstformer tillates, men med krav til foryngelse og hensyn til terreng og klima. Det presiseres videre at flatestørrelsen ved åpne hogstformer ikke skal overstige 30 dekar.

Meldeplikt og saksbehandling

All hogst i vernskog må på forhånd meldes til kommunen (§ 4), med detaljer om sted og metode. Meldingsskjema vil bli utarbeidet med det første, og kan fås ved henvendelse til kommunen.

Meldeplikten gjelder ikke for:

• Hytteeiendommer under 2 dekar
• Uttak av enkelttrær til eget vedforbruk på landbrukseiendommer
• Uttak av enkelttrær for vedlikehold av stier og for løyper godkjent av kommunen

Kommunen kan stille vilkår eller nekte hogst ved behov for å ivareta vernskogen. Har kommunen ikke gitt svar på meldinga innen 3 uker fra meldinga kom fram til kommunen, eller truffet vedtak, kan hogst gjennomføres i tråd med forskriften. Meldingen vil være gyldig i inntil 3 år.

Dispensasjon og oppfølging

Kommunene kan gi dispensasjon i enkelte tilfeller, og Statsforvalteren kan gripe inn ved brudd på forskriften. Hogst i strid med reglene kan straffes etter skogbrukslovas bestemmelser.

Hogstformer og definisjoner

• Lukkede hogstformer: Minst 16 trær per dekar skal stå igjen. Ulike lukkede hogstformer, som selektiv hogst, gruppehogst, skjermtrestillingshogst og fjellskoghogst, er definert.
• Åpne hogstformer: Det står færre en 15 trær per dekar og det etableres større åpne flater. Ulike åpne hogstformer, som flatehogst, frøtrestillingshogst og småflatehogst, er definert.

Begge ordningene har siste frist for innrapportering 1. november. 

• Kommunen mottar et årlig brev fra oss om begge ordningene. 
• Det er obligatorisk bruk av appen SKART til gjennomføring av resultatkartleggingen. Alle som har bruker i ØKS fra før, skal kunne opprette bruker i appen (samme e-postadresse til innlogging). Se denne veiledningen for å ta i bruk SKART-appen. Ta kontakt med oss dersom du trenger hjelp.
• Vi anbefaler kommunene å starte tidlig med kontrollarbeidet, gjerne om våren. Eventuelle kontroller om høsten bør planlegges i god tid før snøen legger seg.

Veiledere

• Resultatkartlegging for miljø- og skogbrukstiltak
• Foryngelseskontroll 

Skogbruksplaner er skogeiers verktøy for å gjøre gode prioriteringer i skogen. En skogbruksplan setter skogeieren i bedre stand til å utøve et bærekraftig skogbruk.
Bærekraftig skogbruk er aktiv næringsmessig utnytting av skog og utmarksressursene på kort og lang sikt, og slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt og videreutviklet.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer involverer mange parter, både offentlige og private. Statsforvalteren har ansvar for å koordinere de til enhver tid pågående skogbruksplanprosesser i regionen.

Skogeier kan bruke skogfond med skattefordel til å dekke utgifter til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer.

Hovedplan for skogbruksplanlegging

Hovedplan skogbruksplanlegging - 2024 - 2034

Nyttige lenker:

Se prosess og metode for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer på Landbruksdirektoratet sine sider

Les forskriften hos Lovdata

Se kommentarer til regelverket hos Landbruksdirektoratet