Barnevernsreformen har gitt kommunen mer ansvar på barnevernsområdet. Reformen regulerer først og fremst barnevernet, men målet er å styrke forebyggende arbeid og sikre tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Kommunene må derfor gjøre endringer i hele oppvekstsektoren.
Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune, og reformen har flyttet mer av ansvaret over til kommunen. Bakgrunnen for flyttingen av ansvar er at kommunen har større nærhet til familier og bedre innsikt i behovene til barn og familier. Det overordna målet med reformen er at flere utsatte barn og familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den.
Mål med reformen
- Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
- Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
- Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
- Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv
For å lykkes med reformen må kommunen se alle sine tjenester rettet mot barn, unge og familier i sammenheng. Samlet sett er reformen derfor en oppvekstreform.
Andre viktige endringer er:
- Kommunen har fått et økt faglig ansvar, blant annet et helhetlig ansvar for å følge opp og veilede fosterhjem.
- Det økonomiske ansvaret til kommunen er større, noe som kompenseres gjennom økt rammetilskudd. Endringen motiverer kommunen til å jobbe forebyggende.
- Kommunen har fått en lovfestet plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk
Statsforvalterens rolle
Statsforvalteren har en aktiv rolle i barnevernsreformen ved å støtte kommunene i deres arbeid. Reformen trådte i kraft januar 2022, og vi følger opp hvordan kommunene gjennomfører reformen. Vi tilbyr veiledning til kommuner som har utfordringer med de nye ansvarsområdene.
Arbeidet med reforma i Vestland
Kva er forventningane til kommunane?
Målet med reforma er først og fremst at kommunane skal gje enda betre tenester og godt koordinert hjelp til rett tid når barn og unge treng det. Tidleg innsats, tverrfagleg samarbeid, heilskaplege og godt koordinerte tenester og tiltak er sentrale stikkord for å lykkast med dette. Les meir om barnevernsreforma på nettsida til Barne-, ungdoms- og familiedepartementet (Bufdir).
Krav om plan for det førebyggande arbeidet
Kommunestyret skal vedta ein heilskapleg plan for kommunen sitt arbeid med å førebyggje omsorgssvikt og åtferdsvanskar, jamfør § 3-1 i barnevernlova. Formålet er å bidra til ei overordna forankring av det førebyggande arbeidet i kommunen, i tillegg er det tenkt som eit viktig verktøy for å sikre systematisk innsats for å legge til rette for heilskaplege tenester.
Samhandlingsplikt
Frå 1. august 2022 gjeld lovendringane om samarbeid, samordning og barnekoordinator. Formålet med endringane i 14 ulike lovverk er å styrke oppfølginga av utsette barn og deira familie gjennom auka samarbeid mellom velferdstenestene. Offentlege instansar og andre tenesteytarar skal samhandle dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Les meir i saka om endringar i velferdstenestelovgjevinga.
Tenestekatalogar
Bufdir har utarbeidd fleire tenestekatalogar som skildrar forventningar og ansvarstilhøve mellom aktørane på dei ulike fagområda. Formålet er at tenestekatalogane skal bidra til likeverdige tenester for barn, unge og familiar i heile Noreg. Dei område som det er utarbeida tenestekatalog på er; fosterheim, hjelpetiltak (ikkje publisert endå), institusjon, familievern, einslege mindreårige asylsøkjarar og adopsjon. De finn alle tenestekatalogane på denne nettsida.
Ressursar i arbeidet
Under har vi lista opp verktøy, modellar og stønadsordningar som er aktuelle: