Arealforvaltning

Oppdatert 20.12.2023

Det er i utgangspunktet kommunen selv som bestemmer hvordan arealene skal brukes, så lenge arealbruken er innenfor rammene av nasjonal politikk. Statsforvalteren er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal sørge for at nasjonale interesser blir ivaretatt. I tillegg skal vi sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk.

Nasjonale retningslinjer må følges

Stortinget og regjeringen gir retningslinjer og rammer som kommunene skal legge til grunn i arealforvaltningen. Statsforvalterens oppgave er å sørge for at kommunene ivaretar nasjonale interesser innenfor miljøvern, landbruk, helse og samfunnssikkerhet. Vi skal også se til at barn og unges interesser blir tatt vare på i planleggingen. Dersom den kommunale arealforvaltningen er i strid med nasjonale interesser, kan Statsforvalteren gripe inn.

Statsforvalteren kan gripe inn ved å fremme innsigelser til arealplaner eller klage på vedtak i byggesaker (dispensasjonsvedtak) som er i strid med arealplanen. Dersom kommunen velger å ikke ta innsigelsen til følge, går saken til mekling mellom partene. Hvis meklingen ikke fører fram, kan kommunen be om at saken oversendes til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse. 

Statsforvalteren er klageinstans

De som er berørt av kommunale vedtak i reguleringsplaner og byggesaker, og av vedtak etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven, kan klage til Statsforvalteren. Statsforvalteren behandler også klagesaker etter matrikkelloven, eierseksjonsloven, veiloven, tomtefesteloven og lov om kommunal forkjøpsrett. Statsforvalteren er i tillegg klageinstans i saker der det offentlige overtar privat eiendom etter plan- og bygningsloven (ekspropriasjon). Denne typen klager behandles først av kommunen. Dersom kommunen ikke gir klageren medhold, sender kommunen klagen til Statsforvalteren for endelig avgjørelse. 

Vis mer

Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Retningsliner og pålegg frå statlege og regionale styresmaktar skal leggjast til grunn. Kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel og ein arealdel.

Som grunnlag for kommuneplanlegginga skal det utarbeidast ein kommunal planstrategi minst ein gong i kvar valperiode og seinast innan eitt år etter konstituering av kommunestyret.

Det skal utarbeidast planprogram som ledd i varsling av planoppstart for kommuneplanar. Planprogrammet skal m.a. gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen, utgreiingstema, opplegg for medverknad, kva for alternativ som skal vurderast. Konsekvensutgreiing skal inngå som del av planprosessen.

Planprogrammet må også kommentere kunnskapsgrunnlaget for relevant naturmangfaldtema og vurdere om det er behov for meir kunnskap for å få saka tilstrekkeleg opplyst (naturmangfaldlovas § 8 og forvaltingslovas § 17).

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Publisert 16.01.2019

Departementet støttar oppheving av løyve til kjøpesenter på Haukås

Kommunal- og moderniseringsdepartementet opprettheld vedtaket til Fylkesmannen om å oppheve Bergen kommune sitt løyve til kjøpesenter på Haukås.