Forvaltning av verneområda
Ansvaret for å forvalte verneområda er delt mellom sentrale og lokale styresmakter. Statsforvaltaren er forvaltningsstyresmakt i dei fleste naturreservata. Frå 2010 har kommunar med areal i nasjonalparkar og større landskapsvernområde fått tilbod om å overta forvaltningsansvaret. Det er oppretta fleire interkommunale verneområdestyre. Ein statleg tilsett verneområdeforvaltar er sekretær for styra.
Forvaltningsstyresmaktene skal først og fremst handheve vernereglane og utarbeide forvaltnings- og skjøtselsplanar. Dei har også ansvar for informasjon og merking i verneområda. Dette gjer dei i samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO).
Du kan ferdast i verneområda
Allemannsretten gir deg høve til å ferdast fritt i verneområda. All ferdsel må skje omsynsfullt, slik at dyr og plantar ikkje blir skadde eller forstyrra. I enkelte område kan det vere ferdselsforbod delar av året, som i hekke- og yngletida. Av omsyn til dyrelivet er det forbode å jakte i fuglefredingsområde og ein del naturreservat, men i mange verneområde kan du jakte og fiske så sant du har gyldig jakt- og fiskekort. Du kan fritt plukke bær og sopp.
Det er eit mål at motorisert ferdsel i verneområda skal avgrensast, både av omsyn til dyre- og plantelivet og faren for sporskadar, og for at ein skal kunne oppleve naturen utan forstyrrande bråk. Du kan søkje om å drive motorferdsel i eit verneområde. Det er Statsforvaltaren som behandlar søknaden.
Reglar for å fly dronar i naturen
Dersom du skal fly drone i naturområde, må du først sjekke om det er spesielle restriksjonar der du ønskjer å fly. Sjølv om du ikkje er i eit område med restriksjonar, må du sørge for at droneflyginga ikkje uroar til dømes fugle- eller dyreliv.
Dei generelle reglane for å fly dronar, finn du på Luftfartstilsynets nettsider om dronar og modellfly.
Kva andre reglar som gjeld for å fly dronar, avheng av kvar du er. Dersom området ligg i eit naturvernområde, må du undersøkje kva reglar som gjeld for akkurat dette området. Alle verneområde har ei verneforskrift som gir reglar for området. Miljødirektoratets nettsider har ei kartløysing som gjer det lett å finne ut om eit område er verna. I kartløysinga finn du også lenke til verneforskrifta som gjeld.
Som hovudregel er bruk av dronar forbode i nasjonalparkane og dei store landskapsvernområda. Dette er både av omsyn til dyrelivet, og av omsyn til friluftsliv og ro.
Dersom du ønskjer å fly drone i eit verneområde der det er forbode, må du først søkje om løyve. Søknaden skal sendast til den instansen som har forvaltningsmynde for verneområdet. Verneforskrifta har informasjon om kven som har forvaltningsmynde.
Verneområder i Nordland
I Nordland fylke er det pr. januar 2022 totalt 251 verneområder. Verneområdene er fordelt på 9 nasjonalparker, 5 marine verneområder, 200 naturreservater, 20 landskapsvernområder (13 med artsfredning), 6 rene artsfredningsområder og 11 naturminner. Træna og Leirfjord er de eneste kommunene i Nordland som ikke har verneområder.
Verneområdene i Nordland har blitt utredet i flere faser/temaer. Nasjonalparker og store verneområder har vært forankret i «nasjonalparkplanen», stortingsmeldinger som har definert hvilke områder som skal utredes som nasjonalparker. Videre har det vært gjennomført tematiske verneplaner på myr, våtmark, kyst, skog og marint vern, enkelte av disse i flere omganger.
Forvaltning
Tradisjonelt har verneområdene vært forvaltet av Statsforvalteren i Nordland. Etter forvaltningsreformen er det opprettet 6 lokale verneområdestyrer som er forvaltningsmyndighet for de store verneområdene, det er Midtre Nordland nasjonalparkstyre, Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre, Møysalen nasjonalparkstyre, Børgefjell nasjonalparkstyre, Lofotodden nasjonalparkstyre og Vega verneområdestyre. I tillegg har Hattfjelldal kommune forvaltningsansvar for sju av verneområdene i sin kommune.
Det er ansatt fem nasjonalparkforvaltere i Midtre Nordland nasjonalparkstyre, og en forvalter for hver av de andre styrene. Forvalterne er formelt ansatt hos Statsforvalteren, men er sekretær for og underlagt verneområdestyrene.
I verneområdene skal hensynet til naturverdiene være førsteprioritet. Hvert verneområde har sin unike verneforskrift (ligger på Lovdata), som regulerer hva som er lov og hva som er forbudt. I tillegg er det mange politiske/juridiske føringer for behandling av saker der det skal utøves et skjønn. Mer informasjon om dette finnes på hjemmesiden til Miljødirektoratet.
Forvaltningsplan
En forvaltningsplan er et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet, og den skal sikre en enhetlig forvaltning ved å gi konkrete retningslinjer for forvaltningen. Verneforskriften og annet lovverk og politiske føringer danner rammene for forvaltningsplanen. Det som etter verneforskriften ikke er tillatt, kan heller ikke tillates gjennom en forvaltningsplan. På samme måte kan ikke ting som etter verneforskriften er tillatt, forbys i forvaltningsplanen. I tillegg er det en del ting som verneforskriften sier det kan gis tillatelse til, og en viktig det av forvaltningsplanen vil være å klargjøre dette.
En forvaltningsplan er ikke juridisk bindende med mindre verneforskriften viser direkte til forvaltningsplanen. Les mer om forvaltningsplaner for verneområder i Nordland på egen side.
Skjøtsel
Verneområdene har forskjellig behov for tiltak. Noen områder er avhengig av for eksempel slått, hogst eller beite for å ta vare på verneverdiene, og det gjennomføres da tiltak for å forsøke å ta vare på dem. Andre verneområder, for eksempel barskogsreservater, ønskes bevart mest mulig urørt, og her er de mest aktuelle tiltakene kanalisering av ferdsel bort fra sårbare områder og klopplegging av myrer.
Oppsyn
Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for oppsynet i verneområdene i Nordland. Dette gjøres på kysten og i Lomsdal-Visten av SNO selv, mens i resten av fylket kjøper SNO i tillegg tjenester av Statskog Fjelltjenesten. Oppsynet har en allsidig jobb: alt fra informasjon, gjennomføring av skjøtselstiltak, overvåkning til oppfølging av lovbrudd. Oppsynet har begrenset politimyndighet.
Du kan lese mer om verneområdene i Nordland i Miljødirektoratet sin kartløsning Naturbase.