Husdyrproduksjonen kan delast inn i to hovudformer:
- Grovfôrbaserte produksjonar – som mjølkeproduksjon (ku og geit) og kjøtproduksjon (ku, sau og geit) – utnyttar i hovudsak lokale arealressursar til matproduksjon og bidreg til å oppretthalde kulturlandskapet gjennom beiting og slått.
- Kraftfôrkrevjande produksjonar, som svine- og fjørfeproduksjon.
Husdyrkonsesjon
Husdyrkonsesjonsordninga regulerer det kraftfôrbaserte husdyrhaldet og omfattar svine- og fjørfeproduksjon. Regelverket skal leggje til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen blir spreidd på flest mogleg gardsbruk, og set grenser for kor stor produksjon av svin og fjørfe eit gardsbruk kan ha. Du finn meir informasjon om husdyrkonsesjon på nettstaden til Landbruksdirektoratet.
Erstatningsordningar og tilskot
Statsforvaltaren har ansvar for erstatningsordningar i husdyrproduksjonen, tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt .
Kommunane behandlar søknader om tilskot, gjennomfører stikkprøvekontrollar ved gardsbruk og rettleiar bønder. Statsforvaltaren er koordinator og rådgjevar overfor kommunane. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovudutbetalingane til bøndene.
Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordninga for mjølk.
Avvikling av pelsdyrhald
Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avviklast innan 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søkje Statsforvaltaren om kompensasjon dersom du avviklar før denne fristen. Søknadskjemaet ligg på nettsida til Landbruksdirektoratet.
