Inkluderende oppvekstmiljø - en investering i humankapital
Fylkesmannens oppvekstmøte 2018: Verdien av arbeidskraften vår utgjør 75% av nasjonalformuen. Så viktig er det å gi barn en trygg og god barndom.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Fylkesmann Stein A. Ytterdahl slo an tonen da Fylkesmannens oppvekstmøte 2018 13. og 14. februar i Kristiansand ble åpnet. En trygg og god oppvekst er godt og viktig for hvert enkelt barn, og for familien, men har også en samfunnsmessig side. Hvert enkelt barns muligheter for å delta i Norges verdiskapning er godt for selvfølelsen, men er også viktig for å opprettholde vårt velferdsnivå.
Vi er inne i en tid med store omstillinger, med økende levealder, lavere yrkesdeltagelse, drop-out-problematikk i skolen, og flere på trygd. Så mens utgiftene øker, synker statens inntekter. Dette er en utvikling det er viktig å snu. Vi trenger en "snuoperasjon". Den starter med å gi barna en god start og ruste dem for fremtiden. For, som man sier, "En god barndom varer livet ut".
Det moderne arbeidslivet vil stille store krav til hver enkelt arbeidstager, der tilpasningsevne, fleksibilitet og omstillingsdyktighet vil være avgjørende for å opprettholde Velferdsstaten, slik vi kjenner den. I to dager samles oppvekstsektoren på Agder for å utveksle erfaringer og få faglige innspill, med fokus på oppvekstmiljø, fra barna begynner i barnehagen til de – forhåpentligvis – går ut av skolen, rustet for fremtiden.
Utdanningsdirektør Tore K. Haus dvelte litt ved de store endringene som har skjedd i ungdommens muligheter for alternative veier inn i arbeidslivet de siste 50 årene, og hvordan dette preger den skolehverdagen samfunnet tilbyr dagens unge. Gjennom barnehage og skole skal inkludering finne sted og mestring oppleves. Mobbing er et eksempel på frastøting. Gjennom spesialundervisning skaper skolen systemer som ikke er gode nok, verken for læring eller inkludering. Einstein skal ha sagt at "Toppen av galskap er å gjøre det samme gang på gang, og forvente et annet resultat". Kort oppsummert: Skal vi endre resultatet, må oppvekstsektoren endre seg. Det starter med å stille alle de vanskelige spørsmålene.
Dagens skole har en urovekkende stor andel elever som av ulike grunner ikke gjennomfører fullt skoleløp. Hvordan skal vi fange opp de som faller utenfor? Hva har vi å tilby disse? Hvem gjelder det? Hvor og når starter det? Når bør ressursene settes inn? Hvorfor er det noen skoler som får "dårlig elevmateriale" hvert eneste år, mens andre skoler har få elever med læringsutfordringer? Kanskje forskjellene ligger i skolenes elevsyn og læringskultur – og ikke hos elevene? Mellom 15 og 25% av elevmassen anslås til å ha behov for tilpasning. Barnehagen og skolen klarer ikke å komme med tidlig innsats tidlig nok. Mange elever settes på segregerte tiltak. Er det ikke rom for dem i skolen, eller må vi akseptere alternative læringsarenaer? Er det manglende tilrettelegging for mangfold i dagens skole? Hvorfor har det seg slik at de pedagogene med mest kompetanse befinner seg lengst unna elevene, mens de elevene med størst behov blir avspist med assistenter uten tilstrekkelig kompetanse? Spørsmålene er mange, og vanskelige.
Først ut på programmet var jurist Silje Årnes Lauvrak og pedagog Miriam Ekra fraFylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (FMAV). De viste til Fylkesmannens erfaringer etter et halvt år med endret lovverk i forhold til eleveneslæringsmiljø. (Opplæringslovens § 9A) .Det ble lagt spesielt vekt på at det er elevenes opplevelse som legges til grunn, for tiltaksrekken. Skolene jobber godt og bare et fåtall av sakene kommer videre til Fylkesmannen. Det er da også de sakene som er vanskelige og løse og har ofte lang historikk.
Fra UiA satte et tilsvarende tverrfaglig team fokus på "De som faller utenfor". Pedagog Camilla Herlofsen og jurist Marianne Bahus startet sin økt med å vise to filmer som illustrerte hvor forskjellig ulike læringsmiljøer håndterer elever med læringsutfordringer. (Filmene kan du laste ned i fra lenkene i høyre spalte.)
Helle Mellingen, prosjektleder for "Likestilling som regional kraft" for Agderregionen, satte fokus på "Regionplan Agder" og inkludering.
Fremtidstenker Anne-Marie Dahl fra Århus hadde som tema: "Hvordan ruster vi våre barn til morgendagens samfunn, – og hvordan ruster vi oss selv?". I et kreativt innlegg fikk hun frem de store endringene vi står i. Klarer vi å formidle læring for fremtiden eller lever utdanningssystemet i fortiden. Det er veldig viktig å være åpen for endringene som kommer og ikke stivne i gamle dogmer som begrenser barnas kreativitet og oppdagertrang.
Dag to startet med professor ved UiA, Paul Leer-Salvesen, med tema: "Barnehage og skole som håpinstitusjoner." Han beveget deltakerne ved å skape etisk refleksjon gjennom historier fra prakisis og tanker om mennesket. Til grunn for læring og undervisning ligger de normene som er dannet i barnehagen og på skolen. Hva begrunner vi reglene i. Drøftes elevsynet og lærinssynet som en del av den daglige refleksjonen. Paul Leer-Salvesen anbefalte alle institusjoner å etablere en «etikk-kommisjon», som kan komme med vurderinger av vanskelige saker i hverdagen.
Deretter fokus på hvordan vi jobber med inkludering helt fra starten, ved Kristin Rosen, Marianne Godtfredsen og Ingunn Stray fra Kristiansand kommune.
Hjalmar Arnø, rådgiver ved utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland, snakket om "Elevenes skolemiljø. Bruk av makt og tvang". Det er vanskelige dilemmaer som tegnes opp. Bruk av makt og tvang har et hensyn til den utagerende eleven, til de andre og også et HMS perspektiv.
Siste økt tok for seg "Desentralisert kompetanseutvikling". Rådgiver (FMAV) Cecilie Mork trakk opp rammene for ny strategi for å utvikle kvaliteten i barnehagene og skolen i Agder. Det er betydelige ressurser som fordeles gjennom nettverk på Agder. Læringen skjer nærmere praksis, i et kollegialt fellesskap og i hovedsak ved bruk av vårt eget universitet UiA. ,
Fra Utdanningsdirektoratet er det nå lansert et Felles nasjonalt tilsyn som skal gå over de neste 4-årene. Rådgiver (FMAV) Hege Lauvland presenterte tilsynsområdene og forventninger til kommunene. Det er viktig at tilsynene blir sett på som læring for kommunene, der kommuner kan jobbe sammen for kvalitet, både i for- og etterkant av tilsynet.
Konferansen gikk i dybden på hvor viktig det er at barnehager og skole er i forkant av utviklingen. Dette må bygge på et inkluderende elevsyn og der læringen er variert og sikrer hvert barns rettigheter. Vi må tillate oss å spørre om alle er inkludert i et godt læringsmiljø. Kritisk er det for elever med utagerende atferd, elever med sosiale utfordringer eller elever med vedtak om spesialundervisning.