Gode resultater av ungskogpleieprosjektet i Agder 2023–2025

Ungskogpleieprosjektet har vært et strategisk løft for skognæringen i Agder og har levert resultater som direkte støtter regionale og nasjonale mål for klima, verdiskaping og bærekraftig ressursforvaltning. Dette er i tråd med nasjonale og regionale ønsker bl.a. regjeringens ønsker gjennom Hurdalsplattformen, Meld. St. 6 og Landbruksstrategien i Agder. Gjennom et solid 3-årig samarbeid mellom fylkeskommunen, Statsforvalteren, kommuner og næringsaktørene AT Skog og Nortømmer, har prosjektet utløst betydelig vekst i aktivitet, kompetanse og engasjement.

Bakgrunn

Skogtilstanden på Agder hadde siden 2001 vist at det var et betydelig etterslep på utført ungskogpleie sett i forhold til volumet som har blitt hogd. Statsforvalteren i Agder utarbeidet et analyseverktøy som viser fremskrevet behov for ungskogpleie basert på gitte forutsetninger. Ut fra forutsetninger om stabilisert avvirkning rundt 850 000 m³ årlig, 1,3 ungskogpleieinngrep på granmark og 2,3 inngrep på furumark, viste analyseverktøyet et behov for ca. 40 000 dekar ungskogpleie i 2025. Utført areal i 2022 var rekordlave 22 000 dekar. (Ungskogpleieinngrep betyr hvor mange ganger man i gjennomsnitt er inne i bestandene frem til trærne når 10 m høyde.)

Planer om prosjektet ble startet i 2022 mellom AT Skog og Statsforvalteren i Agder. Ungskogpleie i Agder hadde gjennom flere år vist en negativ trend. Det ble konkludert at det var mange gode grunner for en koordinert satsning på ungskogpleie. Prosjektet ble startet i 2023, med AT Skog som prosjekteier og prosjektleder Jannicke Modell Røhmen ble ansatt. Styringsgruppa i prosjektet bestod av Agder fylkeskommune, Statsforvalteren i Agder, to kommuner og næringsaktørene AT Skog og Nortømmer.

Ungskogpleie ble solgt inn med at det bidrar til å sikre at tilveksten skjer på fremtidstrærne, det gir en friskere skog, høyere CO₂-opptak, bedre kvalitet og høyere pris på tømmeret ved hogst, lavere pris på selve hogstjobben, en mer fremkommelig og turvennlig fremtidsskog samt at det øker matproduksjonen for viltet.  

Tiltak og måloppnåelse

Prosjektet har resultert i rundt 106 000 dekar ungskogleie gjennomført på tre år – en kraftig økning fra tidligere nivå. I 2025 ble det utført 38 700 dekar, og hele 48 % ble utført som eget arbeid av skogeier. Den høye egeninnsatsen i ungskogpleie er unik for Agders skogeiere. Det har blitt avholdt 52 kurs i ungskogpleie (Skogkurs) med totalt 260 deltakere. I tillegg til disse kursene, har det vært massivt med fagarrangement for målgrupper i hele næringen. På alle tiltak i prosjektet totalt, har over 900 personer deltatt fra offentlig og privat forvaltning på de fleste nivå, skogeiere, nye og etablerte skogsarbeidere og nye og kommende skogeiere. Agder har opprettholdt full faghjelpsdekning i alle kommuner, styrket gjennom felles faglige møteplasser. Det har kommet en betydelig rekruttering av lokale entreprenører, som bidrar til arbeidsplasser, lokalt næringsliv og grønn verdiskaping. En rettferdig prissetting av ungskogpleie kan være utfordrende. Det har gjennom prosjektet vært jobbet med å utvikle en ny metode for prissetting av ungskogpleie som favner alle aktører i skogbruket, fra den profesjonelle entreprenøren til pensjonisten som pusler litt nå og da. Snittkostnader per dekar ungskogpleie i Agder for 2025 var hhv. kr 552 og kr 659 for egeninnsats og entreprenør.

Videreføring

Selv om vi nådde mål i prosjektet med omtrent 40 000 dekar ungskogpleie i 2025, har avvirkningen i Agder økt til 1,1 mill. m³ samme år. Prognoseverktøyet viser at det kommende behovet for ungskogpleie øker tilsvarende mot 55 000–60 000 dekar i 2035.  

Satsingen på ungskogpleie bør videreføres og forsterkes som klimatiltak med høy effekt og lav kostnad. Det bør sikres fortsatt støtte til kurs, faghjelpsordning og rekruttering og oppfølging av entreprenører. Det er viktig å prioritere stabile og forutsigbare rammer for skogfond og tilskudd, for å opprettholde høy aktivitet etter prosjektperioden. Erfaringene fra prosjektet bør integreres i regionale klima- og næringsstrategier.