Forurenset grunn

Områder hvor det tidligere har vært industri kan være forurenset på grunn av tidligere utslipp fra produksjonen eller akutt forurensning. Du finner en oversikt over mulige forurensninger fra ulike typer bransjevirksomhet til høyre på denne siden (listen er ikke uttømmende). Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft regnes også som forurenset grunn dersom ikke annet er dokumentert. 

Tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep

Ofte vil grunnforurensning i seg selv ikke utgjøre noen fare for helse eller miljø. Terrenginngrep øker imidlertid risikoen for eksponering og spredning av forurensningen. Ansvaret for å ivareta forurensningen ved terrenginngrep er lagt på den som skal gjøre inngrep på lokaliteten, og tiltakshaver plikter å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området. 

Hvem er myndighet for forurenset grunn?

Ved bygging eller graving i forurenset grunn er kommunen myndighet, og tiltakshaver må utarbeide en tiltaksplan som kommunen skal godkjenne. I noen saker kan Miljødirektoratet vurdere om Statsforvalteren eller Miljødirektoratet skal behandle saken i stedet for kommunen. 

Bestemmelsene omfatter ikke opprydningstiltak i forurenset grunn som skjer uavhengig av planlagt bygging og graving, og som forurensningsmyndigheten selv tar initiativ til i form av tillatelse eller pålegg. Statsforvalteren kan pålegge den som er ansvarlig for forurensningen å undersøke og rydde opp i forurenset grunn for bransjer de har ansvar for. For andre bransjer er Miljødirektoratet myndighet. Miljødirektoratet kan også delegere enkeltsaker til Statsforvalteren.

Bygging på nedlagte deponier

Det er økt interesse for å bygge på arealer hvor det tidligere har vært deponi. Det er påvist inntrengning av til dels svært høye nivåer av deponigasser i bygninger plassert på nedlagte deponier, og Miljødirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler at man ikke bygger boliger, sosial infrastruktur eller næringsbygg på nedlagte deponier hvor det er gassdannelse eller i randsonen til disse deponiene. Dersom man likevel vurderer bygging må man kunne dokumentere at dette er helse- og miljømessig forsvarlig. Veileder M-1780 gir informasjon om regelverket og om hva man bør undersøke før en eventuell utbygging på et nedlagt deponi.  

Tiltak på lokaliteter der Miljødirektoratet eller Statsforvalteren er myndighet

Kommunen er også myndighet i bygge- og gravesaker knyttet til lokaliteter der Miljødirektoratet eller Statsforvalteren er myndighet. Slike saker bør alltid klareres med den aktuelle myndighet. Miljødirektoratet kan etter forurensningsforskriften § 2-2 bestemme at en sak skal behandles av Miljødirektoratet eller Statsforvalteren. Dette kan være særlig komplekse saker, saker knyttet til en samlet industrikonsesjon, saker med behov for en samordnet nasjonal praksis osv.

Mudring og dumping i sjø

Forurensningsforskriften kapittel 2 omfatter ikke mudring og dumping i sjø og vassdrag. Her er det Statsforvalteren som er myndighet.

Databasen Grunnforurensning

Databasen Grunnforurensning administreres av Miljødirektoratet, og viser eiendommer hvor det er registrert eller er begrunnet mistanke om forurensning i grunnen. Databasen hjelper myndighetene i saksbehandlingen og bidrar til å forhindre spredning av forurensede masser. Opplysningene i basen brukes også i forbindelse med rapportering av forurenset grunn til regjeringen, Stortinget og internasjonale organer. Opplysninger om lokaliteten hvor det er registrert forurenset grunn, vil bli synlige i Matrikkelen. 

Tilstandsrapport for forurenset grunn

Alle virksomheter som er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1 (IED), skal gjøre rede for forurensningssituasjonen i grunnen. Krav om dette følger av forurensningsforskriften § 36-21.

Bestemmelsen gjør at en bedrift som skal starte opp ny forurensende aktivitet på et område, må dokumentere om grunnen er forurenset før aktiviteten starter opp. Det samme kravet gjelder for eksisterende virksomheter som skal søke om å endre sin tillatelse. Dette for at det blir klart hva bedriften har ansvar for dersom aktiviteten fører til forurensning av grunnen.

I veileder Tilstandsrapport for industriområder. Dokumentasjon av farlige stoffer i jord og grunnvann (M-630) beskrives hvilke kriterier som utløser krav om tilstandsrapport, omfanget av undersøkelsene som kreves og krav til rapportering.

Undersøkelsen skjer i to faser:

1. I den første fasen skal bedriften vurdere om virksomheten vil kunne forårsake forurensning med farlige stoffer til jord og grunnvann. Den skal også vurdere om området virksomheten drives på, kan være forurenset med farlige stoffer fra tidligere eller omkringliggende virksomhet.

Hvis fase 1 viser at det er fare for at virksomheten kan forurense grunnen med farlige stoffer, eller at det foreligger historisk forurensning som senere kan knyttes til den omsøkte virksomheten, skal bedriften dokumentere forurensningsnivåene i jord og grunnvann.

2. Fase 2 vil vanligvis kreve grunnundersøkelser og analyser av jord og grunnvann, med mindre forurensningsnivåene er tilstrekkelig dokumentert i tidligere undersøkelser.