Fylkesmannen har 13 innsigelser til kommunedelplanen for E 18 Dørdal – Grimstad

1. Om kommunedelplanarbeidet

Kommunedelplanen skal sørge for nødvendige juridiske arealavklaringer for å bygge firefelts motorvei mellom Dørdal og Grimstad. Prosjektet er delt i to strekninger; Dørdal – Tvedestrand (ca. 55 km) og Arendal – Grimstad (ca. 20 km).

Planarbeidet er organisert som et interkommunalt samarbeid, og omfatter kommunene Bamble, Kragerø, Gjerstad, Vegårshei, Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Nye Veier AS gjennomfører planleggingen. Dette planarbeidet er spesielt og svært omfattende, både med tanke på planområdets omfang og komplekse utfordringer, og med tanke på organiseringen.

Fylkesmannen har brukt svært mye ressurser på aktuelle planarbeid gjennom hele prosessen, månedlige plankordineringsmøter, planforum, andre møter og ved skriftlige tilbakemeldinger for å kunne formidle nasjonale krav og føringer tydelig. Vi vurderer det slik at vår omfattende medvirkning i for liten grad reflekteres i høringsforslaget.

Tiltaket er et av de største byggeprosjektene i vår region noen sinne. Det er helt avgjørende at den beslutningen som skal gjøres nå er kunnskapsbasert og etterprøvbar, og at valg av trasé svarer på de utfordringene vi står ovenfor i dag, og er i henhold til fastsatte mål og krav.

Noen av vår tids største utfordringer er å:

• redusere utslipp av klimagasser
• håndtere, og ta høyde for klimaendringer
• hindre tap av biologisk mangfold
• sikre grunnlaget for matproduksjon ved å hindre tap av dyrka mark.

I de nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, legger regjeringen stor vekt på: «Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning». Planprogrammet la derfor opp til at kommunedelplanen skal muliggjøre et transportsystem som:

1. minimaliserer belastning på ytre miljø, herunder minimalisere nedbygging av dyrka mark
2. forbedrer framkommeligheten i berørte bo- og arbeidsmarkeder, og legger til rette for økt kollektivbruk
3. medfører 40 % reduksjon av klimagassutslipp fra utbyggingen, og 75% reduksjon av klimagassutslipp ved drift og vedlikehold av anlegget, sammenliknet med tradisjonelle løsninger hvor det ikke legges vekt på å redusere klimagassutslipp.

2. Innsigelser, faglige råd og kommentarer

Fylkesmannen har innsigelser til flere forhold i konsekvensutredningen og planforslaget. Disse er kort omtalt under. For nærmere begrunnelse viser vi til høringsbrevet. Der har vi også gitt forslag til hva som må gjøres for å løse innsigelsene.

2.1 Konsekvensutredningen

Fylkesmannen anser ikke at plan- og bygningsloven § 4-3 og forskrift om konsekvensutredning §§ 19, 21, 23 og 29 er oppfylt.

Fylkesmannen fremmer innsigelse til:

• mangelfull konsekvensutredning, og manglende beskrivelse av tiltak som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og ev. kompensere for vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn i bygge- og driftsfasen, jf. KU-forskriften §§ 19 og 23.

• mangelfull utredning av vannmiljøkvalitet. Det er ikke synliggjort om planforslaget kommer i konflikt med godkjent regional vannforvaltningsplan, og vurderingene av hvorvidt kravene i vannforskriften § 12 er oppfylt, er ufullstendige.

• planforslaget, da det ikke er vist at dette kan gjennomføres på en måte som ikke innebærer risiko for nevneverdig negativ påvirkning på nasjonalt viktige forekomster av elvemusling (VU) og ål (VU) og deres leveområder i området Risør - Tvedestrand. Dette gjelder både anleggs- og driftsfase.

2.2 Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen anser ikke risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) som tilfredsstillende. Det er ikke gjort vurderinger av farepotensialet, herunder vurderinger av endrede konsekvenser av klimaendringer. Det er heller ikke vurdert, og konkludert med risikoreduserende tiltak.

Fylkesmannen fremmer innsigelse til:

• mangelfull ROS-analyse, og implementering av ROS-analysen i plankart og bestemmelser.

Fylkesmannen gir faglig råd om at det også gjennomføres kvikkleireundersøkelser for strekningen Dørdal – Tvedestrand, da dette er beslutningsrelevant.

2.3 Plankart og bestemmelser

Det er ikke beskrevet hvorfor båndleggingsområdet i planen er utvidet i forhold til planprogrammet. Båndleggingssone «infrastruktursone» må ha arealformål, og hensyns-/bestemmelsesområder må angis tydelig. Fellesbestemmelsene er generelle, og enkelte er mer å anse som retningslinjer og gode intensjoner. Retningslinjene er også generelle, og angir i liten grad hvilke konkrete hensyn som skal ivaretas.

Fylkesmannen fremmer innsigelse til:

• bredden på båndleggingssonen

• manglende bestemmelser og retningslinjer,

da de interesser vi er satt til å ivareta, ikke er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget.

2.4 Medvirkning fra barn og unge

Planforslaget er tungt tilgjengelig, og sikrer ikke reell mulighet for medvirkning. Vurderinger, avveininger, sammenlikninger av ulike korridorer, samt sammenstilling av konsekvenser er, selv for erfarne fagfolk, vanskelig å sette seg inn i, og det er krevende å få god oversikt over de ulike alternativene. 

Nye Veier har ikke tilrettelagt for medvirkning direkte fra barn og unge, og vi kan heller ikke se at planforslaget legger opp til at dette skal gjennomføres i senere regulering. Det bør som et minstekrav, tilrettelegges for at de skoler og barnehager som blir berørt av planen, kan uttale seg. Det var kun to skoler som uttalte seg til planprogrammet, og vi er ikke kjent med at mange skoler eller barnehager nå har benyttet seg av sin mulighet til å medvirke.

Fylkesmannen fremmer innsigelse til:

• manglende medvirkning fra barn og unge, jf. pbl. § 5-1 siste ledd.

2.5 Klima

Fylkesmannen fremmer innsigelse til:

• at fremkommelighet for kollektivtrafikk ikke er tilstrekkelig utredet eller vektlagt som premiss for planforslaget, jf. SPR for BATP.

Fylkesmannen gir faglig råd om at det, i nytt planforslag, innarbeides tiltak og/eller virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, jf. SPR for klima. Ut fra de målsettingene prosjektet har satt seg, og i lys av nasjonale føringer, er det en sterk forventning om at dette følges opp.

2.6 Naturmangfold og vannmiljø

Etter vår vurdering er det gjennomført en faglig solid kartlegging av viktige naturtyper på land. Det ser også ut til at konflikter med viktige naturtypelokaliteter er forsøkt unngått, ved å justere på linjeføring for eksempellinjene, noe som er bra.

Med en korridorbredde på mellom 500 og 1000 m, og et flere mil langt planområde, er det svært anskelig å få et samlet konsekvensbilde for naturmangfold. Usikkerheten knyttet til konsekvensgrad dersom eksempellinja flyttes, manglende hensynssoner og bestemmelser for naturmangfold, samt manglende fastsetting av tekniske løsninger for å begrense vesentlige konflikter med naturmangfold, innebærer etter vår vurdering at det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Denne usikkerheten innebærer også at det er vanskelig å vurdere planens bidrag til den samla belastningen på naturmangfoldet.

Utredningen for vannmiljø er for generell og mangler sentrale momenter. Byggefase er ikke utredet, og vurderingen av utslipp og forurensing i driftsfase er ikke tilstrekkelig. Utredningene gir ikke et tilstrekkelig grunnlag til å kunne vurdere hvilken trasé og kryssplassering som er best for vannmiljø, og godtgjør ikke at anleggs- og driftsfase kan gjennomføres uten uopprettelig skade på vannmiljø med tilhørende artsmangfold.

2.7 Landbruk

I området Arendal – Grimstad er det svært verdifulle jordbruksareal av nasjonal verdi. Kvaliteten og produksjonen i området gjør at selv mindre teiger har stor betydning. Vi mener derfor konsekvensutredningen er svært misvisende når jordbruksarealene her gis verdien «stor» eller «middels», mens ingen arealer oppnår verdien «svært stor».

Fylkesmannen fremmer innsigelse til:

• metodebruken for verdisetting av jordbruksarealene,fordi denne ikke får klart fram hvilken verdi disse faktisk har.

• planforslaget, fordi det mangler føringer for det videre planarbeidet som vil kunne minimere tapet av dyrka mark ved Sunde/Holtegrenda i Gjerstad kommune.

2.8 Friluftsliv

Det er gjort en grovmasket konsekvensutredning av friluftsliv i temarapporten Friluftsliv/by- og bygdeliv. Det er ikke mulig for Fylkesmannen på nåværende tidspunkt, og med så knappe frister i en slik omfattende plan, å ha oversikt over konsekvenser for alle frilufts/nærmiljøfrilufts-områder, som kan bli skadelidende av planen. Vurderingene av konsekvensgrad fremstår som svakt begrunnet, og er ikke helt sammenfallende med vårt bilde av områdene.

Bestemmelser må være konkrete, presise og gi føringer for videre planlegging, hva gjelder erstatningsområder for friluftsområder, krav til støy-/luftkvalitet og lekeområder, jf. rikspolitiske retningslinjer for barn og unge punkt 5 bokstav d. Vi kan ikke se at bestemmelsene punkt 2.2.3. knyttet til nærmiljø ivaretar dette.

Fylkesmannen mener det blant annet må legges inn en generell bestemmelse om at det må kompenseres, dersom eksisterende løypenett for friluftsliv endres/kuttes som følge av nye veisystemer.

2.9 Støy- og luftforurensning

Aktuelle utredning har kun vurdert driftsfasen, og ikke anleggsfasen. Vi har forståelse for at det er vanskelig å gjøre konkrete vurderinger nå, men mener at anleggsfasen allerede nå burde vært vurdert og problematisert på generelt grunnlag.

Samspillseffekter mellom støy- og luftforurensning kan bidra til økt helserisiko og burde vært omtalt. Båndleggingssonen ligger slik at flere skoler kan bli berørt. Skoler/barnehager burde vært vurdert særskilt med tanke på følsomhet for støy- og luftforurensning på dagtid

2.10 Særlig problematiske områder – merknader og innsigelser

a. Trasé 4 og 5 i Vegårshei, Risør og Tvedestrand

Planforslaget har på høring to vesentlig forskjellige korridorer i området Risør, Tvedestrand, Vegårshei; Indre trase (4A + 5B) som i sin helhet er en ny trasé og ytre trasé (4R + 5R) hvor strekningen 4R i hovedsak går langs dagens E18 og i allerede inngrepspregede områder.

• Fylkesmannen fremmer innsigelse til trasé 4A og 5B.

b. Kryss og tilførselsvei til Risør

Utredningene gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om anleggs- og driftsfase kan gjennomføres uten uopprettelig skade på sårbart vannmiljø med tilhørende artsmangfold, blant annet råødlistearten elvemusling. I det aktuelle området må samlet belastning for driftsfase, herunder saltpåvirkning, vurderes særlig.

c. Daglinje i Grimstad

Planforslaget skisserer to løsninger for vei i det sentrale område av Grimstad (trasé 23F); en daglinje med bru og en i lang tunnel i Frivolldalen. Tross manglende verdiangivelse, er det vår vurdering at alternativet med daglinje i Grimstad har så store negative konsekvenser for de interesser vi er satt til å ivareta, at vi ikke kan akseptere en slik løsning.

• Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til dagløsning i Grimstad.

Konsekvensuutredningen (KU) for tunnelløsninger har påvist at det finnes muligheter for å unngå og begrense konsekvensene. Vi legger til grunn at det settes bestemmelser om krav til tunnel i Frivolldalen, jf. hva som er lagt til grunn for dette alternativet i KU.

d. Kryss på Bie i Grimstad

Krysset på Bie (trasé 23 F) er lagt i et område med svært store naturverdier og områder med dyrka mark med svært viktig verdi. Vi er kjent med at det jobbes med alternativt kryss på Vik/Spedalen parallelt med høringsperioden. Dette alternativet vil spare større viktige arealer for jordbruket, naturmangfold og landskap, og en slik plassering er også vesentlig bedre for kollektivtrafikk.

Det er vår vurdering at kryss på Bie har så store negative konsekvenser for de interesser vi er satt til å ivareta, at vi ikke kan akseptere en slik løsning.

• Fylkesmannen fremmer ut fra dette innsigelse til kryss på Bie i Grimstad.

e. Trasé ved Fevikmarka i Grimstad

Foreslått trasé mellom Asdal og Grimstadporten (22C) går gjennom Fevikmarka som er et svært viktig friluftslivsområde for tettstedet Fevik/Vik. Området er i bruk av skoler og barnehager, i et forventet vekstområde som i dag bosetter om lag 6000 mennesker.

Fylkesmannen mener konsekvenser og påvirkning er uriktig vurdert og at det mangler vurderinger av tiltak som er mulige for å unngå, eventuelt begrense, inngrepet i friluftslivsområder.

Parallelt med høringsperioden utredes det tunnelløsninger i dette området. En tunnelløsning vil begrense nedbygging av et svært viktig friluftslivsområde, og vil også være bedre i forhold til støy. Slik vi vurderer det, må konsekvensene av disse to alternativene vurderes opp mot hverandre. Videre må politikerne og innbyggerne få anledning til å vurdere disse alternativene.

Fylkesmannen legger til grunn at det gis konkrete føringer for det videre planarbeidet som ivaretar naturverdier, reduserer nedbygging av dyrka mark og ivaretar og/eller sikrer istandsetting/erstatningsområder for friluftsområdet i Fevikmarka.