Kan kommunedirektøren bistå folkevalgte organer med å lage forslag til alternative innstillinger og begrunnelser?
Statsforvalteren besvarte nylig spørsmål fra Risør kommune om hvorvidt kommunedirektøren kan bistå folkevalgte organer med å lage forslag til alternative innstillinger og begrunnelser i saker organet har til behandling.
Bakgrunnen for spørsmålet, er at vedtak fattet i folkevalgte organer flere ganger har blitt opphevet av Statsforvalteren på grunn av mangelfull begrunnelse. Dette skjer typisk der organet kommer til et annet resultat enn det kommunedirektøren har innstilt på.
Etter Statsforvalterens syn, bør kommunedirektøren som det klare utgangspunkt ikke fremme alternative forslag til begrunnelser og vedtak der det folkevalgte organet skal ta stilling til rene rettsspørsmål, f.eks. om vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt. Dette har sammenheng med kommunedirektørens ansvar for å påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Vi forstår lovgiver slik at intensjonen med dette ansvaret har vært at kommunedirektøren skal basere saksfremlegget på det som etter dennes syn er riktig rettsanvendelse. Dersom saken fremmes i to alternativer, hvorav ett av disse alternativene etter kommunedirektørens oppfatning er uriktig, vil dette kunne tilsløre det faktum at slike saker ikke kan avgjøres basert på fritt skjønn eller politiske synspunkter. Dermed øker også sannsynligheten for at det fattes uriktige avgjørelser. Vi tar likevel forbehold om at også rettslige spørsmål kan by på tvil, og at det må være greit å redegjøre for dette.
Skal det folkevalgte organet derimot ta stilling til saker der utfallet beror på fritt skjønn, f.eks. ved å bestemme hvilken arealbruk som er mest hensiktsmessig i en plansak, vil det ha mer for seg å fremme saken i flere alternativer og med tilhørende begrunnelse. Ved utøvelse av fritt skjønn vil det i større grad være rom for politiske vurderinger og det kan dermed dreie seg om valg mellom flere alternativer som alle er innenfor handlingsrommet kommunen har i kraft av kommunalt selvstyre. Også i slike saker må utvalget eller kommunestyret begrunne sitt standpunkt, bl.a. for å vise at man har holdt seg innenfor rammene for fritt skjønn (ikke tatt utenforliggende hensyn, ikke usaklig forskjellsbehandling), og det kan da være hensiktsmessig å forebygge mulige saksbehandlingsfeil ved at det i saksinnstillingen er redegjort for hvilke hensyn som taler for eller mot flere mulige alternativer.