Ta omsyn til vassmiljøet i arealplanlegginga
I alle arealplanar må kommunen ta omsyn til vassmiljøet slik at vi kan nå målet om god tilstand, både økologisk og kjemisk, i norsk vatn.
Kommunen må særleg ta omsyn til
- forureining som forsuring, overgjødsling og spreiing av miljøgifter
- fysiske endringar som vassdragsregulering, hindringar som til dømes vegar og jernbaner, og grøfting og andre tiltak som styrer vatnet i kanalar
- biologiske påverknader som framande fiskeartar, rømd oppdrettsfisk og lakselus
Meir informasjon om kunnskapsgrunnlaget finn du i vannportalen.no.
Statsforvalteren har det miljøfaglige ansvaret og skal sørge for at kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett er oppdatert. Dette skjer i samarbeid med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
Arbeidet omfatter:
- oppdatering av vanntype, tilstand og påvirkninger i vannet
- koordinering av overvåking og registrering av overvåkingsdata i portalen
- ha kunnskap om miljøtilstanden i vannet og oversikt over status og kunnskapsbehov
- ha kunnskap om tiltak og virkemidler på tvers av sektorer
- vurdere å fremme innsigelse til reguleringsplaner
Kalking gir liv tilbake til vassdraga
Sur nedbør påverkar vatn og vassdrag i Rogaland, særleg i dei sørlege delane av fylket. Statsforvalteren kalkar derfor vassdrag som eit av dei viktigaste tiltaka for å redusere skadane frå forsuring og sikre gode levevilkår for fisk og anna liv i vassdraga.
I Rogaland blir om lag 60 innsjøar og ni laksevassdrag kalka. Tiltaket har bidrege til at laks, aure og fleire andre artar har kome tilbake i område der dei tidlegare forsvann på grunn av sur nedbør. Også artar som fiskeørn og oter er i ferd med å etablere seg att fleire stader.
Kalking er ein del av den nasjonale handlingsplanen for kalking av vassdrag, som gjeld for perioden 2022–2026, og er viktig både for naturmangfald, friluftsliv og lokal verdiskaping knytt til fiske.