Barnekonvesjonen i praksis
Barnekonvensjonen er til og for barn, og tar for seg barns rettigheter.
Hva er barnekonvensjonen?
FNs konvensjon om barnets rettigheter, eller barnekonvensjonen som vi gjerne kaller den, er en internasjonal avtale som beskytter barns rettigheter. Den handler om barns rett til liv og helse, rett til skolegang og utvikling, rett til omsorg og beskyttelse og rett til deltakelse og innflytelse.
Barn beskyttes selvsagt av de øvrige menneskerettighetskonvensjonene, men barnekonvensjonen er unik for barn.
Barnekonvensjonen - regjeringen.no
Barnekonvensjonen i Norge
Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1999, og i 2003 ble den en del av Menneskerettsloven. I 2014 ble barns rettigheter også løftet inn i selveste Grunnloven:
Grunnloven § 104: Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barnekonvensjonen gjelder altså som norsk lov. Den har også en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre, det som heter forrang ved motstrid.
Siden barnekonvensjonen gjelder som norsk lov, og til og med over, betyr det at også kommuner har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter, på samme måte som man er forpliktet til å respektere annen lovgivning.
Og nettopp hvordan vi også lokalt og regionalt yter tjenester, har stor betydning for hvordan barns rettigheter blir realisert.
Hvordan bruke barnekonvensjonen?
Ta Barneombudets e-læringskurs om barns rettigheter. Her får du også praktiske eksempler og veiledning i hvordan du kan gå frem for å vurdere barnets beste i ditt arbeid. Hvert kurs tar rundt 20-30 minutter
Vær en trygg voksen:
Barn i krig:
Snakkeverksted med ungdom for å bidra til økt medvirkning:
Barnets beste - fra teori til praksis
Hva betyr det at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn? Vi ønsker velkommen til seminar med Barneombud Inga Bejer Engh og statsforvalterne.
Publisert 09.02.2024
Hvordan forebygge omsorgssvikt og adferdsvansker?
Kommunene skal sørge for gode oppvekstvilkår - og ha en plan for å forebygge at barn og ungdom utsettes for omsorgssvikt eller får atferdsvansker. Her kan du lære mer om hvordan jobbe med en slik plan:
Publisert 16.01.2024, Sist endra 16.01.2024
Nå nærmer fristen seg for å nominere årets fyrtårnkommune!
Nå kan du foreslå din kommune til prisen som Årets fyrtårnkommune - og fristen nærmer seg!
Sist endra 19.12.2023
Jula er ikke like enkel for alle - men det finnes hjelp!
Julen kan være en vanskelig tid for noen. Men mange står klare til å hjelpe om du eller noen du kjenner trenger det. Her finner du en oversikt.
Publisert 27.02.2023
Her er årets fyrtårnkommune
For andre gang deler Statsforvalteren ut pris til en kommune som er opptatt av å inkludere barn og unge. Prisen for 2022 går til Senja kommune.
Publisert 09.12.2022
Hvem får prisen som årets fyrtårnkommune i 2022?
Prisen "Årets fyrtårnkommune 2022" skal gå til en kommune som har gjort en særlig innsats for barn og unge. Nå kan du komme med ditt forslag!
Publisert 30.11.2022
Barns rettigheter - et verktøy for tidlig innsats
Her kan du delta i et nettseminar i regi av Statsforvalterens nasjonale arbeidsgruppe for barnekonvensjonen.
Publisert 24.11.2022
Hvordan snakke om krig og atomulykker med barn
Den usikre og vanskelige situasjonen i Europa med krig og fare for atomulykker kan skremme alle og være vanskelig å snakke om. Det kan være enda vanskeligere for barn og unge. Helsedirektoratet har laget gode råd til deg.
Publisert 30.08.2022
Veahkaváldi mánáid ja nuoraid vuostá – mo mii sáhttit eanet veahkehit?
FN konvenšuvnna artihkal 19:is čuožžu mánáid vuoigatvuođaid birra ahte buot mánáin lea riekti suddjejuvvot veahkaváldima vuostá. Movt galgat mii suddjet mánáid vai mii ollášuhttit dán rievtti? Loga kronihka maid mii leat čállán ovttas Nuoraid Fylkkaráđiin dás:
Publisert 06.07.2022
Kan vi hjelpe barn og unge mer?
Barn har rett til beskyttelse, samfunnet har plikt til å beskytte barn mot alle former for vold og overgrep. Dette er tre viktige elementer for å lykkes: samarbeid, kunnskap og nytenking.
Kontaktpersonar
-
Gro Davidsen
Tlf: 77 64 22 43
Hva er FNs barnekonvensjon?
Trykk på utvidelsen under for å lese mer.
Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status.
Den stadfester at barn har menneskerettigheter, og krav på spesiell beskyttelse. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen må følge det som står i den.
Eksempler på rettigheter:
- Alle barn er født frie og er like mye verdt.
- Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.
- Alle barn har rett til beskyttelse.
- Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke.
- Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til.
- Alle barn har rett til å gå på skole.
- Alle barn har rett til lek, fritid og hvile.
- Alle barn har de samme rettighetene.
I 2003 ble barnekonvensjonen en del av norsk lov. Du kan lese mer om konvensjonen her.
Her finner du strategien til Fyrtårn for barn og unge, samt metoden Sjumilssteget:
Sjumilssteget er en metode for å få saksbehandlerne i fylkesmannsembetene og kommunene til å bruke barnekonvensjonen aktivt i all saksbehandling som angår barn og unge.
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
FNs barnekonvensjon
Visste du at barn og unge under 18 år har et særskilt menneskerettighetsvern? I hele november markerer vi FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjon slår fast rettighetene til alle barn i hele verden og 196 land har sluttet seg til den. Konvensjonen har mange artikler. Våre kolleger har sine favoritter.