Barnekonvesjonen i praksis

Hva er barnekonvensjonen?

FNs konvensjon om barnets rettigheter, eller barnekonvensjonen som vi gjerne kaller den, er en internasjonal avtale som beskytter barns rettigheter. Den handler om barns rett til liv og helse, rett til skolegang og utvikling, rett til omsorg og beskyttelse og rett til deltakelse og innflytelse.
Barn beskyttes selvsagt av de øvrige menneskerettighetskonvensjonene, men barnekonvensjonen er unik for barn.

Barnekonvensjonen - regjeringen.no

Barnekonvensjonen i Norge

Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1999, og i 2003 ble den en del av Menneskerettsloven. I 2014 ble barns rettigheter også løftet inn i selveste Grunnloven:

Grunnloven § 104: Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barnekonvensjonen gjelder altså som norsk lov. Den har også en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre, det som heter forrang ved motstrid.

Siden barnekonvensjonen gjelder som norsk lov, og til og med over, betyr det at også kommuner har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter, på samme måte som man er forpliktet til å respektere annen lovgivning.

Og nettopp hvordan vi også lokalt og regionalt yter tjenester, har stor betydning for hvordan barns rettigheter blir realisert.

Hvordan bruke barnekonvensjonen?

Ta Barneombudets e-læringskurs om barns rettigheter. Her får du også praktiske eksempler og veiledning i hvordan du kan gå frem for å vurdere barnets beste i ditt arbeid. Hvert kurs tar rundt 20-30 minutter

E-læring – Barneombudet

Vær en trygg voksen:

Barn i krig:

Snakkeverksted med ungdom for å bidra til økt medvirkning: