Sosiale tjenester i NAV

Oppdatert 18.11.2024

Den som ikke greier å forsørge seg selv, kan søke om sosialhjelp. Hjelpen kan ytes som bidrag, lån eller garanti for lån. Økonomisk sosialhjelp skal først og fremst være en midlertidig ytelse, og meningen er at den som søker hjelp, skal bli i stand til å hjelpe seg selv etter hvert. Søknader om sosialhjelp skal sendes til Nav-kontoret i kommunen.

Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig økonomisk støtte som skal betale nødvendige utgifter til å leve og bo. Før du kan få sosialhjelp må du utnytte egne muligheter til å forsørge deg selv. Det kan for eksempel være gjennom jobb, andre inntekter eller egne midler. Hvis du trenger hjelp til å finne ut hvilke muligheter du har, kan du kontakte Nav for råd og veiledning. 

Hovedansvaret for sosialtjenesten ligger i kommunene, og det er Nav-kontorene som ivaretar kommunens oppgaver på dette området. Det er veiledende retningslinjer for hvor mye stønad hver enkelt kan få tildelt, men kommunene har rett og plikt til å bruke skjønn og vurdere hver sak for seg.

De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar dessuten hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsetting av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Nav skal ikke ta hensyn til om familien har barnetrygd når de vurderer søknader fra familier med barn.

Du kan klage

Hvis du søker om sosialhjelp og får avslag fra Nav, kan du klage på vedtaket. Hvis Nav er enig i klagen din, vil de endre avgjørelsen og ta kontakt med deg for å gi deg hjelpen du har rett på. Hvis Nav er uenig i klagen din, sender Nav klagen din videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren behandler klagen og svarer deg med et brev.

Statsforvalteren har også et tilsynsansvar som gir rett og plikt til å føre tilsyn med om kommunen oppfyller sine plikter i sosialtjenesteloven. Kapittel 4 regulerer de individuelle tjenestene i loven, blant annet økonomisk stønad.

Gjeldsrådgiving 

Kommunen skal tilby innbyggerne økonomisk rådgiving eller gjeldsrådgiving i tråd med lov om sosiale tjenester. Denne rådgivingstjenesten er som regel et tilbud ved det lokale Nav-kontoret. Statsforvalterens oppgaver er rettet mot kommunene og innebærer blant annet å gi opplærings- og kurstilbud til kommunens ansatte.

Vis mer


Publisert 23.03.2017

Personar som har fått avslag på supplerande stønad og rettigheter til økonomisk stønad

Med lovendringa av 01.01.16 i Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg vil personar som tidlegere har fått denne stønaden nå få avslag med grunngjeving om underhaldsplikta til den dei vert gjenforent med.


Publisert 15.12.2016

Nav kan ikkje gi rekvisisjon på grunnlag av rabbatordningar

Fylkesmannen har motteke klager på at Nav har gitt stønad i form av rekvisisjon til kjøp av varer i bestemte forretningar, fordi Nav-kontoret har rabattavtaler med desse. 


Publisert 14.12.2016

Sambuarar har ikkje forsørgingsplikt for kvarandre

Lov om sosiale tjenester § 18 ligg til grunn for vurderinga om ein sambuar har rett til økonomisk stønad.

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomisk rettigheter, har krav på økonomisk stønad.


Publisert 08.01.2016

Nytt i rundskriv Hovednr. 35 til sosialtenestelova

I samband med tilføyinga om barns inntekt i sosialtenestelova ved årsskiftet 2015/16, har Arbeids- og velferdsdirektoratet lagt inn to nye punkt i rundskrivet der sosialtenestelova vert tolka.


Publisert 14.07.2015

Aktivitetsplikt for å få sosialhjelp er vedtatt

Stortinget har no vedtatt at Nav-kontora får plikt til å tilby aktivitetar til personar som mottar sosialstønad til livsopphald. Det er ikkje avgjort kva tid lovendringa skal tre i kraft.


Publisert 28.01.2015

Barnefattigdomen aukar viser ny rapport frå Arbeids- og velferdsdirektoratet

Einslege forsørgjarar, barnerike familiar med innvandrarbakgrunn og mottakarar av sosialhjelp er overrepresentert blant låginntektsgruppene. Barn og unge som lever med vedvarande låginntekt vil ofte vere forhindra frå å delta på ulike arenaer som er viktige for læring, sosialisering og språkutvikling.