Kommunen kan få skjønnsmidler til
- spesielle lokale kostnadskrevende forhold i kommunen som ikke er dekket av andre inntekter, og når kommunen er i økonomisk ubalanse (ordinære skjønnsmidler)
- uforutsette og ekstraordinære utgifter som oppstår i kommunen i løpet av året (restskjønn)
- prosjekt som gir utvikling og innovasjon (prosjektskjønn)
Statsforvalteren tildeler skjønnsmidlene i dialog med og ut fra kjennskap til forholdene i kommunen, og ofte etter søknad.
Statsforvalteren fordeler skjønnsmidlene etter en helhetlig vurdering av kommunens økonomi og behov. Utgiftskrevende forhold som kommunen ikke kan påvirke selv er med i denne vurderingen. Fordelingen til statsforvalterne av de ordinære skjønnsmidlene blir kunngjort i forslaget til statsbudsjettet.
Deler av de ordinære skjønnsmidlene kan bli holdt igjen, og fordeles i løpet av året.
Statsforvalteren holder tilbake noe av skjønnsmidlene. Dette kalles restskjønn, og fordeles til kommunene i løpet av året. Uforutsette og ekstraordinære hendelser, for eksempel naturskade, kan gi kommunen betydelige utgifter. Da kan kommunen søke om restskjønn, etter dialog med Statsforvaltaren.
Ved ekstra store uforutsette utgifter, mer enn 350 kroner per innbygger, kan kommunen søke om å få kompensasjon fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommunen må sende søknaden til Statsforvalteren, som vurderer den før søknaden sendes videre til departementet.
En del av skjønnsmidlene blir kalt for prosjektskjønn. Midlene går til utvikling og innovasjon i kommunen, og det er kun kommuner som kan søke om prosjektskjønn.
Prosjekter med overføringsverdi til andre kommuner blir prioritert.
Statsforvalterne har ulike frister og regionale prioriteringer.
Innvilgede søknader og gjennomførte prosjekter fra hele landet finnes samlet i databasen Prosjektskjønn (statsforvalteren.no)
- næringsutviklingsprosjekter
- støtte til ordinær drift
- gjennomgang av kommunal organisering
- rene investeringsprosjekter