Husdyr

Oppdatert 18.11.2024

Husdyrproduksjonen er den viktigaste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetjing i norsk landbruk. I Noreg er det i underkant av 900 000 storfe (mjølkekyr, ammekyr, ungkyr og kalvar), over 800 000 vinterfora sauer, over 1,4 millionar slaktegrisar, over 4 millionar høner og meir enn 73 millionar kyllingar. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkunar.

Husdyrproduksjonen kan delast inn i to hovudformer:

  • Grovfôrbaserte produksjonar – som mjølkeproduksjon (ku og geit) og kjøtproduksjon (ku, sau og geit) – utnyttar i hovudsak lokale arealressursar til matproduksjon og bidreg til å oppretthalde kulturlandskapet gjennom beiting og slått. 
  • Kraftfôrkrevjande produksjonar, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordninga regulerer det kraftfôrbaserte husdyrhaldet og omfattar svine- og fjørfeproduksjon. Regelverket skal leggje til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen blir spreidd på flest mogleg gardsbruk, og set grenser for kor stor produksjon av svin og fjørfe eit gardsbruk kan ha. Du finn meir informasjon om husdyrkonsesjon på nettstaden til Landbruksdirektoratet.

Erstatningsordningar og tilskot

Statsforvaltaren har ansvar for erstatningsordningar i husdyrproduksjonen, tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt .

Kommunane behandlar søknader om tilskot, gjennomfører stikkprøvekontrollar ved gardsbruk og rettleiar bønder. Statsforvaltaren er koordinator og rådgjevar overfor kommunane. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovudutbetalingane til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordninga for mjølk.

Avvikling av pelsdyrhald

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avviklast innan 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søkje Statsforvaltaren om kompensasjon dersom du avviklar før denne fristen. Søknadskjemaet ligg på nettsida til Landbruksdirektoratet.

Vis meir


Publisert 22.01.2021

Viktig at kompensasjonsordninga for pelsdyrnæringa blir endra

Forslag til endringar i lov om forbod mot hald av pelsdyr gir eit godt utgangspunkt for ei betre kompensasjonsordning. Statsforvaltaren i Rogaland meiner at ei endra ordning også bør ta omsyn til erfaringar med dagens regelverk.


Publisert 10.12.2020

Mjølkekvotar i 2021

Landbruks- og matdepartementet har fastsett forholdstalet for disponibel kvote for kumjølk til 1,07. Endringa gir ein auke på ca. 20 millionar liter mjølk over grunnkvota for Rogaland.


Publisert 25.11.2020

Hald klauvane reine og bruk klauvboks

Klauvsjukdommen digital dermatitt er på frammarsj i Noreg, og innsatsen til bøndene er avgjerande for å halde den i sjakk.


Publisert 29.10.2020

Nettmøte 18. november: Siste nytt om digital dermatitt

Data fra Kukontrollen viser at forekomsten av klauvsykdommen digital dermatitt øker raskt blant norske kyr i både melkeku- og kjøttfebesetninger. 


Publisert 21.09.2020

Ny vurdering av erstatningar etter pålegg om nedslakting

Fylkesmannen må vurdere fem allereie utbetalte saker på nytt. Årsaka er nye føringar frå Landbruksdirektoratet for berekning av erstatning for hus, bygningar, innreiing etter offentlege pålegg om nedslakting. Dei nye føringane kan bety større erstatning for bøndene. 


Publisert 08.09.2020

Husdyrkonsesjon, konsesjonsgrense og kontroll

Intensjonen med husdyrkonsesjonsregelverket er å legge til rette for spreidd husdyrproduksjon på fleire gardsbruk. Regelverket set grense for kor mange dyr som kan slaktast og utrangerast gjennom året, og kor mange dyr ein kan ha i produksjonen til ein kvar tid.


Publisert 08.07.2020

Sal av mjølkekvotar, korleis gjekk det i Rogaland?

Det er godkjend 66 kvotesal i Rogaland av totalt kring 5,3 millionar liter mjølk. Det er 75 prosent av det som kunne seljast i oppkjøpsordninga.


Publisert 08.07.2020

Stor optimisme blant melkebønder i Vindafjord

To tredjedeler av de med båsfjøs ønsker å bygge nytt fjøs i løpet av de neste 15 årene. Med en helt gjennomsnittlig melkekvote virker det som om budskapet om satsing på små og mellomstore bruk har nådd fram.


Publisert 24.06.2020

Hva tenker melkebønder i Suldal om framtiden?

Halvparten av bøndene med båsfjøs planlegger å avvikle melkeproduksjonen innen 2034. Dette er dramatisk! I samme periode vil mange gårdsbruk og bønder stå overfor et eierskifte med tunge valg og mye usikkerhet.


Publisert 16.04.2020

Betre tider for produksjon av storfe- og svinekjøt

I følgje prognosar for mars går det nå mot underskot på storfe- og svinekjøt. Underskotet blir truleg større enn det vi såg føre oss i starten av 2020. I ei tid med aukande prisar på kraftfôr er dette godt nytt for produsentane.