Klimaomstilling

Solceller på låvetak i Hjelmeland kommune.
Solceller på låvetak i Hjelmeland kommune. Foto: Dagfinn Hatløy.
Oppdatert 18.11.2024

Utsleppet av klimagassar i Noreg må ned for at vi skal nå dei internasjonale og nasjonale måla som er definerte i Parisavtalen og klimalova. Vi kan avgrense klimaendringane ved å redusere klimagassutslepp og å auke opptak og binding av karbon. Samtidig må vi erkjenne at klimaet alt er i ferd med å endre seg, og at vi må tilpasse oss eit endra klima.

Utsleppsreduksjonar

Statsforvaltaren skal arbeide for å redusere utslepp av klimagassar på ei rekkje område. Vi er bindeleddet mellom nasjonal klimapolitikk og kommunar og andre aktørar i fylket. Statsforvaltaren har dessutan ein viktig funksjon i å følgje opp planarbeidet i kommunane, både som rettleiar i kommunal planlegging og ved å fremje motsegn dersom planar er i strid med nasjonale retningslinjer. På landbruksområdet informerer og rettleiar vi om tiltak og verkemiddel som kan redusere klimagassutsleppa og auke opptak og binding av karbon. Vi jobbar for å formidle kunnskap og informasjon om klima til kommunane innanfor alle ansvarsområda våre. Dette gjer vi gjennom dialog med kommunane og gjennom samlingar, kurs og konferansar.

Klimatilpassing

I Noreg betyr klimaendringane i hovudsak høgare gjennomsnittstemperatur, auka nedbørintensitet, auka avrenning, færre dagar med snø, auka havnivå og konsekvensar for naturmiljøet. Endringane gir auka risiko for flaum, stormflo, skred (både jordskred og snøskred) og skader som følgje av overvatn. Klimaendringane har også meir sakteverkande effektar på natur og samfunn, som endringar i artar og økosystem og endra vilkår for naturbaserte næringar som fiskeri, landbruk og reiseliv. Klimaendringane har ulike konsekvensar i ulike område av landet, og nødvendige tiltak kan variere frå stad til stad. 

Statsforvaltaren skal bidra til at samfunnet klarer å avgrense den negative effekten av klimaendringane. Rolla vår er å ta avgjerder og vere rettleiar innan fleire av fagområda våre. Arealplanlegging har ei nøkkelrolle i klimatilpassingsarbeidet, og Statsforvaltaren rettleiar og kan komme med motsegn. Statsforvaltaren har dessutan ei sentral rolle innanfor regional samfunnstryggleik og beredskap, som omfattar tilsyn, rettleiing og risikoførebyggande arbeid, og handtering av akutte situasjonar. Landbruk, avløp, naturforvaltning og vassforvalting er andre fagområde der Statsforvaltaren kan vere med og bidra til at samfunnet er førebudd på å tole konsekvensane av et endra klima.

Vis meir

Statsforvaltaren sitt arbeid:

Klimaendringane er ein stor omfattande utfordring for samfunnet. Vårt mål er å styrke kommunane sitt klimaarbeid, arbeide med klimatilpassing og redusere mengden av klimagassutslepp i fylket gjennom følgende arbeid:

  • Styrke klimakompetansen i kommunane og i deira arbeid med reduksjon av klimagasser og klimatilpasning.
  • Synleggjere samanhengen mellom klimakrisen og naturkrisen.
  • Synleggjere plan- og bygningsloven som verktøy for å nå FNs bærekraftsmål.
  • Vere pådrivar for tverrsektorielt samarbeid og samordning mellom kommunar og regionalt nivå i arbeid relatert til klimaomstilling.

I perioden 2021-2024 var arbeidet med Klima et satsingsområde for Statsfovalteren. Satsingsområdet for 2025 er beredskap.


Publisert 17.09.2021

Helhetlig overvannshåndtering i Haugesund

Haugesund kommune er i siget når det gjelder overvann, klima og miljø. Kommunedelplan for overvann (2021 -2032) har vært på høring, med mange konkrete strategier og gode tiltak for en klimatilpasset og bærekraftig overvannshåndtering i kommunen. Med denne setter kommunen helhetlig arbeid med overvann, klima og miljø ytterligere på dagsorden i Haugesund.


Publisert 14.09.2021

Utregning av karbonlagring i bygg

Her er verktøy for å beregne karbonlagring i kommunens bygningsmasse, og utslippsrammer for enkeltbygg.


Publisert 30.08.2021

Tre som fornybart byggemateriale i kommunane

Reduksjon i klimautslepp frå bygg er eit steg i retning mot å bli eit lågutsleppsamfunn. Som offentlege bestillerar og byggherrar kan kommunane påverke slik at ein større del av materiala i bygg er fornybare. 


Publisert 30.08.2021

Klimatiltak i landbruket - lokal næringsutvikling og samarbeid

Korleis kan kommunar og næringsliv samarbeide om gode klimatiltak? Korleis gir klimaomstilling i landbruket moglegheiter for næringsutvikling? Me diskuterer løysingane den 16. september.


Publisert 09.07.2021

Alle gode ting er bygg i tre - et skoleeksempel!

Økt bruk av tre er viktig og nødvendig for overgang til grønnere løsninger i flere sektorer, også i kommunene. Den 23. september blir det digitalt arrangement om klimavennlige valg i byggeprosesser og bruk av tre som klimavennlig materiale.

Publisert 09.07.2021

Klima- og energiplan Haugesund

Haugesund kommune har laget en imponerende plan, med både grundig kunnskapsgrunnlag og et godt medvirkningsopplegg setter de klima og energi tydelig på dagsorden.


Publisert 07.07.2021

Krav til klimautredninger i reguleringsplaner

Kommunen kan kreve at det gjøres vurderinger av klimagassutslipp i en reguleringsplan. Dette kan forankres både i plan- og bygningsloven (pbl.) og de generelle utredningskrav i forvaltningsloven.  


Publisert 06.07.2021

Vi har gitt høringsuttale til kommunedelplan for klima- og miljøplan til Sola kommune

Sola kommune ønsker å ta en aktiv rolle i den grønne omstillingen. Klima- og energiplanen er lettlest og med en god struktur, med mange gode konkrete mål og tiltak i handlingsdelen. Kommunen har også gjennomført et bredt medvirkningsopplegg og sikret en godt forankra plan i egen organisasjon. Samarbeid og medvirkning fra næringsliv og innbyggerne for å nå 1,5 graders målet blir viktig.


Publisert 02.06.2021

Klimakrav i kommunale plansaker

Hvordan kan kommuner stille klimakrav i reguleringsplaner og annet planarbeid? To kommuner presenterer eksempler den 8. juni.


Publisert 20.05.2021

Klima og planforslaget for North sea energy park, Hetlandsskogen

Statsforvalteren har gitt uttale til detaljregulering for North Sea Energy Park i Hetlandsskogen i Bjerkreim kommune. Realisering av planen vil gi nedbygging av myr og skog, arealbruksendringer, som gir et estimert utslipp på 70 000 CO2-ekvivalenter. Det skapes store mengder overskuddsvarme fra batterifabrikk og datasentre, men det ikke laget noe plan for hvordan denne ressursen kan utnyttes.