Risiko- og sårbarhetsanalyser (nasjonalt og regionalt nivå)

FylkesROS for Troms og Finnmark 

Analysen handler om store hendelser som kan ramme samfunnet i Troms og Finnmark, som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene.

Risiko- og sårbarhetsanalysen forkortes til FylkesROS for Troms og Finnmark. 

• FylkesROS for Troms og Finnmark, 2022-2025

Krisescenarioer

Siden 2011 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjort risikoanalyser av alvorlige hendelser som kan ramme det norske samfunnet. Fram til 2014 ble analysene presentert i den årlige rapporten Nasjonalt risikobilde. Siden 2014 er nye risikoanalyser presentert i egne mer omfattende delrapporter. Rapportserien skiftet i 2016 navn til Analyser av krisescenarioer (AKS).

Analyser av krisescenarioer bør inngå som en del av vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser på regionalt og lokalt nivå. AKS beskriver 16 ulike risikoområder og 25 risikoanalyser av konkrete scenariobeskrivelser som kan ramme det norske samfunnet. Områdene dekker hele risikospekteret fra naturhendelser til sikkerhetspolitiske kriser. 

• Analyser av krisescenarioer 2019

Kommunal beredskapsplikt

Alle uønskede hendelser skjer i en kommune og kommunen utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Gjennom sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift pålegges kommunene en generell beredskapsplikt som skal bidra til at kommunen skal stille bedre rustet til å forebygge samt håndtere uønskede hendelser.

Lov, forskrift og veileder

• Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret av 25. juni 2010 (sbl).
• Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. oktober 2011.
• Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2021).

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

En helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse skal bidra til bevissthet og kunnskap om risiko - og sårbarhetsfaktorer. Analysen skal danne grunnlaget for kommunenes målrettede samfunnssikkerhetsarbeid. Kommunens helhetlige ROS - analyse bør  inngå som vurderingsgrunnlag ved utarbeidelse av sektorvise risiko - og sårbarhetsanalyser i kommunene. Analysen skal vurdere kommunen som geografisk område og fordrer deltakelse fra eksterne aktører.

• Veileder helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse (DSB 2022).

Øvelser

Øvelser er sentralt element i kommunal beredskapsplikt og et viktig virkemiddel for å øke krisehåndteringskompetanse samt teste eget planverk. Videre kan øvelser bidra til å styrke samarbeid med andre aktører. Det finnes flere former for øvelser, fra enkle skrivebordsøvelser til omfattende fullskalaøvelser. Hvilke som er den rette formen avhenger i stor grad av hva en ønsker å øve og hvilke mål en har satt seg for øvelsen.

• Grunnbok i øvelsesplanlegging - Introduksjon og prinsipper (DSB 2016).
• Metodehefte: Funksjonsøvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Diskusjonsøvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Spilløvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Fullskalaøvelse (DSB 2016).
• Metodehefte: Evaluering av øvelser (DSB 2018).

Andre beredskapskrav (et utvalg)

Kommunal beredskapsplikt erstatter ikke beredskapsplikter fastsatt i sektorregelverket, men komplementerer disse. Disse skal alle samordnes gjennom kommunens overordnede beredskapsplan. Nedenfor følger noen av beredskapspliktene fastsatt i sektorlovgivning:

Atomberedskap

Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er leder og sekretariat for Kriseutvalget. Her kan du lese mer om atomberedskap.

Helse- og sosialberedskap

Kommunene plikter å ha en helse- og sosialberedskap. Det er utarbeidet en nasjonal helseberedskapsplan som skal gi en samlet oversikt over helse - og omsorgsektorens beredskap. Aktører skal ta utgangspunkt i denne når de utarbeider egne beredskapsplaner.

• Nasjonal helseberedskapsplan - Å verne om liv og helse (Helse- og omsorgsdepartementet 2018).
• Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (Helse- og omsorgsdepartementet 2019).
• Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (Helse- og omsorgsdepartementet 2016).
• Helse- og sosialberedskap i kommunene - rettleder (Helsedirektoratet, 2009).
• Veileder - Miljørettet helsevern (Sosial- og helsedirektoratet 2003).
• Veileder - Psykososiale tiltak ved krise, ulykker og katastrofer (Helsedirektoratet 2016).

Skoler og barnehager

Rundskriv I-6/2015 presiserer at virksomheter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal gjennomføre helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse for å kartlegge egne risikosituasjoner. Det er videre krav til at barnehager og utdanningsinstitusjoner, ved leder av virksomheten skal vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelelser samt planlegge beredskap i virksomheten i henhold til risikobildet.

• Rundskriv I - 6/2015.
• Veiledning i beredskapsplanlegging (Utdanningsdirektoratet).
• Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Krisekommunikasjon og varsling

Forberedelser til hvordan man skal håndtere kommunikasjonsbehovet som oppstår i en krisesituasjon. Beredskapsplanen skal inneholde planer for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte.

• Nødnettet (DSB). Informasjon om nødnett, et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner.
• Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal (DSB, 2018).
• Veileder i krisekommunikasjon (DSB, 2016).

Infrastruktur og diverse veiledere

• Veileder_kontinuitetsplanlegging.pdf (DSB 2020)
• Elektronisk kommunikasjon (Nkom): Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeider blant annet med med sikkerhet og beredskap i EKOM-nettet.
• Kraftforsyningsberedskap (NVE). NVE arbeider for en robust kraftforsyning med stabil kraftleveranse. 
• Robust elektronisk kommunikasjon - Veiledning og råd til kommuner (Nkom 2016)
• Samfunnets kritiske funksjoner  (DSB 2016)
• Drikkevann (Mattilsynet)
• Nasjonal veileder for liaisonfunksjonen (DSB 2017)

Natur, miljø og klima

• Flom og skred (NVE). Nve har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker.
• Klimatilpasning Norge: Regjeringens nasjonale informasjonsplattform. Her er det samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted.
• Klimahjelperen - en veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - pdf). 
• Radon (DSA). Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.
• Sehavnivå.no: Informasjon om vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå.
• Temaveileder - Havnivåstigning og stormflo: Utgitt av DSB i 2016 og erstatter rapport fra 2011

Planlegging

• Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging  (DSB, 2017). NB: Sjekkliste som erstatter vedlegg 5 i denne veilederen (pdf).
• Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter (DSB mai 2019)
• Retningslinjer for Statsforvalterens bruk av innsigelser for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB, 2010).
• Samfunnssikkerhetshjelperen.pdf

Stortingsmeldinger og Norges offentlige utredninger

• NOU-er om sikkerhetspolitikk (Regjeringen.no)
• NOU-er om samfunnssikkerhet og beredskap (Regjeringen.no)
• Meldinger til Stortinget om samfunnssikkerhet og beredskap (Regjeringen.no)

Diverse nettressurser

• BarentsWatch (30 departement og 30 samarbeidspartnere). Informasjon om de nordlige hav- og kystområdene.
• Nordatlas. Nordatlas er en innsynsløsning og portal med aktuelle kart for Troms og Finnmark. Løsningen er et samarbeid mellom Troms og Finnmark fylkeskommune, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Sametinget.
• Sikker hverdag. (DSB).
• Psykososial beredskap (RVTS øst 2016): Er en verktøykasse for alle som jobber med oppfølging av kriser og katastrofer i feks kommuner, bedrifter, organisasjoner og internasjonale operasjoner. Portalen har et helsefremmende perspektiv, og bygger på kunnskapsbaserte og forebyggende intervensjoner.
• Støtte og samarbeid (FD og JD 2018): En beskrivelse av totalforsvaret i dag. 

Til toppen av siden.