Arealforvaltning

Oppdatert 20.12.2023

Det er i utgangspunktet kommunen sjølv som avgjer korleis areala skal brukast, så lenge arealbruken er innanfor rammene av nasjonal politikk. Statsforvaltaren er fagstyresmakt innan landbruk, miljøvern, helse og samfunnstryggleik, og skal syte for at nasjonale interesser blir sikra. I tillegg skal vi sjå til at kommunale vedtak i plan- og byggjesaker er i samsvar med gjeldande lovverk.

Nasjonale retningslinjer må følgjast

Stortinget og regjeringa gir retningslinjer og rammer som kommunane skal leggje til grunn i arealforvaltninga. Statsforvaltaren skal sørgje for at kommunane sikrar nasjonale interesser innanfor miljøvern, landbruk, helse og samfunnstryggleik. Vi skal også sjå til at planlegginga er i tråd med interessene til barn og unge. Dersom den kommunale arealforvaltninga er i strid med nasjonale interesser, kan Statsforvaltaren gripe inn.

Statsforvaltaren kan gripe inn ved å fremje motsegn til arealplanar eller klage på vedtak i byggjesaker (dispensasjonsvedtak) som er i strid med arealplanen. Dersom kommunen vel ikkje å ta omsyn til motsegna, går saka til mekling mellom partane. Om meklinga ikkje fører fram, kan kommunen be om at saka blir send til Kommunal- og distriktsdepartementet for endeleg avgjerd.

Statsforvaltaren er klageinstans

Dei som blir påverka av kommunale vedtak i reguleringsplanar og byggjesaker, og av vedtak etter jordlova, konsesjonslova og odelslova, kan klage til Statsforvaltaren. Statsforvaltaren behandlar også klagesaker etter matrikkellova, eigarseksjonslova, veglova, tomtefestelova og lov om kommunal forkjøpsrett. Statsforvaltaren er i tillegg klageinstans i saker der det offentlege overtek privat eigedom etter plan- og bygningslova (ekspropriasjon). Denne typen klager blir først behandla av kommunen. Dersom kommunen ikkje gir klagaren medhald, sender kommunen klagen til Statsforvaltaren for endeleg avgjerd. 

Vis meir

Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Retningsliner og pålegg frå statlege og regionale styresmaktar skal leggjast til grunn. Kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel og ein arealdel.

Som grunnlag for kommuneplanlegginga skal det utarbeidast ein kommunal planstrategi minst ein gong i kvar valperiode og seinast innan eitt år etter konstituering av kommunestyret.

Det skal utarbeidast planprogram som ledd i varsling av planoppstart for kommuneplanar. Planprogrammet skal m.a. gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen, utgreiingstema, opplegg for medverknad, kva for alternativ som skal vurderast. Konsekvensutgreiing skal inngå som del av planprosessen.

Planprogrammet må også kommentere kunnskapsgrunnlaget for relevant naturmangfaldtema og vurdere om det er behov for meir kunnskap for å få saka tilstrekkeleg opplyst (naturmangfaldlovas § 8 og forvaltingslovas § 17).

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Publisert 08.06.2020

Ny rettleiar om planlegging for spreidd utbygging i LNFR-område

Rettleiaren viser korleis kommunane kan styre spreidd bustad-, fritids-, eller næringsutbygging i landbruks-, natur- og friluftsområde i arealdelen til kommuneplanen.     


Publisert 05.11.2019

Korleis skal vi planlegge for eit aldersvenleg samfunn?

Bli med på Leve heile livet-konferansane i Førde 28. november eller Bergen 3. desember! Påmeldingsfristen er 15. november, og Fylkesmannen i Vestland dekker dagpakke for konferansedeltakarane. 


Publisert 05.11.2019

Ny rettleiar til det systematiske folkehelsearbeidet

Målet med folkehelselova er å betre befolkninga si helse og fordelinga av denne. Den utvida og reviderte rettleiaren for det systematiske folkehelsearbeidet kan vere ei hjelp i arbeidet. 


Publisert 28.06.2019

Planstatus i nye Vestland

Fylkesmannen har laga to kart over nye Vestland som viser at det er stor variasjon mellom kommunane i kor tid dei sist reviderte samfunnsdelen og arealdelen til kommuneplanen.          


Publisert 29.05.2019

Nye nasjonale forventningar til planlegginga

Kvart fjerde år legg Regjeringa fram nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging for å fremje ei berekraftig utvikling. Det nye i forventningane er m.a. at FN sine 17 berekraftsmål skal leggjast til grunn for planlegginga.


Publisert 29.05.2019

Viktig informasjon om handsaming av plansaker

Fylkesmannen i Vestland har sendt ut eit brev med viktig informasjon om handsaming av plan- og dispensasjonssaker til alle kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane, og til statlege etatar.


Publisert 29.01.2019

Arealdelen

Arealdelen til kommuneplanen er eit verkty for å gjennomføre samfunnsdelen. Arealdelen skal vise samanhengen mellom samfunnsutviklinga som er handsama i samfunnsdelen og korleis areala samla sett bør disponerast for å løyse kommunen sine oppgåver og behov. Ved revisjon av arealdelen vil eit godt råd vere å gjere ein grundig jobb med å definere og  avgrense kva planrevisjonen skal omfatte. Dette vil gjere det lettare for kommunen å gjennomføre planarbeidet utan alt for stor ressursbruk og innan rimeleg tid.    


Publisert 29.01.2019

Samfunnsdelen

Samfunnsdelen av kommuneplanen skal omhandle langsiktige utfordringar. Det vil m.a. sei  miljøutfordringar og utfordringar knytt til universell utforming, mål og strategiar for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon, for sektorane og for utvalde målgrupper. Det er viktig med god kopling mellom samfunnsdelen, arealdelen og handlingsdelen.


Publisert 16.01.2019

Departementet støttar oppheving av løyve til kjøpesenter på Haukås

Kommunal- og moderniseringsdepartementet opprettheld vedtaket til Fylkesmannen om å oppheve Bergen kommune sitt løyve til kjøpesenter på Haukås.