Hensyn og ansvar i planleggingen

Kommunen skal lage en kommuneplan med en samfunnsdel og en arealdel. I tillegg  skal kommunen utarbeide en kommunal planstrategi. Kommunen sender planene til Statsforvalteren både ved oppstart og etter første behandling (høring og offentlig ettersyn).

Regjeringen.no har egne sider om planlegging etter plan- og bygningsloven: Planlegging (regjeringen.no)

Fylkeskommunen er regional planmyndighet. På regionalt nivå er det tre planverktøy til bruk for fylkeskommunene og kommunene:

• Regional planstrategi
• Regional plan
• Interkommunalt plansamarbeid

I tillegg skal fylkeskommunene opprette et regionalt planforum for å bidra til samordning og samarbeid i kommunale og regionale planprosesser.

Kommunal- og distriksdepartementet har veiledningsmateriale for regional planlegging: Regionale planoppgaver - regjeringen.no

Statsforvalteren deltar aktivt i regionalt og kommunalt planarbeid for å ivareta nasjonale, viktige regionale og statlige interesser.

Vi

• tar utgangspunkt i regionale planer i egen virksomhet
• gir råd og veiledning til fylkeskommunen og kommunene underveis i planprosessen
• samordner statlige innsigelser til kommunale arealplaner. 

Vi har ikke innsigelsesrett til regionale planer, men kan kreve at saken legges frem for Kommunal- og distiktsdepartementet dersom nasjonale eller viktige regionale interesser er direkte berørt av planen.

Kommunen har en avgjørende rolle i å realisere en bærekraftig samfunns- og arealutvikling. Det er anslått at rundt to tredjedeler av FNs 169 delmål ikke kan nås uten innsats fra lokalt og regionalt nivå. Kommunene fungerer som bindeleddet mellom innbyggerne og de globale målene, og har ansvar for å omsette Agenda 2030 til lokal virkelighet: 2030-agendaen med bærekraftsmålene (regjeringen.no).

Kommunene må legge bærekraftsmålene til grunn for arealbruk, samfunnsplanlegging, tjenester og samarbeid.

Kommunene skal bygge bærekraftige byer og lokalsamfunn, stoppe klimaendringene og sørge for god helse og livskvalitet for innbyggerne.  

Hovedregelen er at utbygging skal skje etter rammene i en kommunal plan. Tiltaket må også være i samsvar med lov og forskrifter. En tiltakshaver kan søke kommunen om å få unntak fra dette. De søker om dispensasjon.

Hvis kommunen ønsker å gi dispensasjon, må saken sendes til Statsforvalteren. Vi vurderer dispensasjonen og gir tilbakemelding til kommunen. Hvis kommunen velger å gi dispensasjon selv om vi er imot, kan vi klage på vedtaket. Da blir saken behandlet som en klagesak hos et annet statsforvalterembete (settestatsforvalter). Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som oppnevner settestatsforvalter. 

For å kunne gi må dispensasjon må vilkårene for å gi dispensasjon være til stede. Kravene for å gi dispensasjon er at hensynene gjeldende plan er ment å ivareta ikke blir tilsidesatt og at fordelene for samfunnet er større en ulempene ved å gi dispensasjon. Dette er rettsanvendelse og ikke underlagt lokalpolitisk skjønn. Når vilkårene er oppfylt kan kommunen gi dispensasjon, ingen har rett på å få dispensasjon. Kommunene bør vurdere om vilkårene for å gi dispensasjon er til stede før de sender saken til oss for uttalelse.

Statlige og regionale organer, i tillegg til berørte nabokommuner, kan fremme innsigelse til kommunale planer som er i konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Innsigelser må bli sendt inn mens planen er på høring. 

Hvis partene ikke klarer å bli enige om innsigelsen(e), kan kommunen be Statsforvalteren om å kalle partene inn til et meklingsmøte.

Dersom uenighetene ikke løses i møtet, må saken sendes til Kommunal- og distriktsdepartementet, som er øverste planmyndighet i Norge. De avgjør saken. 

Når kan kommunen be om mekling?
I henhold til retningslinjene for innsigelser (rundskriv H-2/14 fra Kommunal- og distriktsdepartementet), gjennomføres mekling som hovedregel først når det foreligger et politisk behandlet planforslag, dvs. et forslag behandlet av planutvalget i kommunen. Det følger av § 5-6 at meklingen normalt skal foretas før kommunestyret treffer planvedtaket. Bare unntaksvis bør mekling skje etter at kommunestyrevedtaket er gjort.

Hva skal kommunen sende til Statsforvalteren?
Det må foreligge en skriftlig henvendelse fra kommunen før mekling berammes. I den forbindelse må kommunen sende inn:

• Vedtak der kommunestyret/planutvalget ber om mekling
• Oversendelsesbrev som redegjør for saken og sakens gang
• Planbeskrivelsen
• Bestemmelser
• KartInnsigelsene
• Kommunens svar på innsigelsene
• Kontaktperson hos kommunen

Samordningen skal

• sikre at statlige innsigelser er godt begrunnet og samordnet
• fremme effektiv og målrettet behandling av plansaker
• styrke samarbeidet mellom kommunene og statlige myndigheter
• unngå unødvendige konflikter og fremme dialog

Her møtes statlige, regionale og kommunale aktører for å samordne interesser i planarbeidet.