Omsyn og ansvar i planlegginga

Kommunen skal lage ein kommuneplan med ein samfunnsdel og ein arealdel. I tillegg skal kommunen utarbeide ein kommunal planstrategi. Kommunen sender planane til Statsforvaltaren både ved oppstart og etter første behandling (høyring og offentleg ettersyn).

Regjeringa.no har eigne sider om planlegging etter plan- og bygningslova: Planlegging (regjeringen.no)

Fylkeskommunen er regional planmyndigheit. På regionalt nivå er det tre planverktøy til bruk for fylkeskommunane og kommunane:

• Regional planstrategi
• Regional plan
• Interkommunalt plansamarbeid

I tillegg skal fylkeskommunane opprette eit regionalt planforum for å bidra til samordning og samarbeid i kommunale og regionale planprosessar.

Kommunal- og distriksdepartementet har rettleiingsmateriale for regional planlegging: Regionale planoppgaver - regjeringen.no

Statsforvaltaren deltar aktivt i regionalt og kommunalt planarbeid for å vareta nasjonale, viktige regionale og statlege interesser.

Vi

• tar utgangspunkt i regionale planar i eiga verksemd
• gir råd og rettleiing til fylkeskommunen og kommunane undervegs i planprosessen
• samordnar statlege motsegner til kommunale arealplanar

Vi har ikkje motsegnsrett til regionale planar, men kan krevje at saka blir lagt fram for Kommunal- og distiktsdepartementet dersom planen får direkte følgjer for nasjonale eller viktige regionale interesser.

Kommunen har ei avgjerande rolle i å realisere ei berekraftig samfunns- og arealutvikling. Det er anslått at rundt to tredjedelar av FNs 169 delmål ikkje kan nåast utan innsats fra lokalt og regionalt nivå. Kommunane fungerer som bindeledd mellom innbyggarane og dei globale måla, og har ansvar for å omsette Agenda 2030 til lokal verkelegheit: 2030-agendaen med berekraftsmåla regjeringa.no).

Kommunane må legge berekraftsmåla til grunn for arealbruk, samfunnsplanlegging, tenester og samarbeid.

Kommunane skal bygge berekraftige byar og lokalsamfunn, stoppe klimaendringane og sørge for god helse og livskvalitet for innbyggarane.  

Hovudregelen er at utbygging skal skje etter rammene i ein kommunal plan. Tiltaket må også vere i samsvar med lov og forskrifter. Ein tiltakshavar kan søke kommunen om dispensasjon for å få unntak frå dette.

Dersom kommunen ønskjer å gi dispensasjon, må saka sendast til Statsforvaltaren. Vi vurderer dispensasjonen og gir tilbakemelding til kommunen. Dersom kommunen vel å gi dispensasjon sjølv om vi er imot, kan vi klage på vedtaket. Då blir saka behandla som ein klagesak hos eit anna statsforvaltarembete (setjestatsforvaltar). Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som oppnemner setjestatsforvaltar. 

For at det skal kunne givast dispensasjon, må vilkåra for å gi dispensasjon vere oppfylte. Krava for å gi dispensasjon er at omsyna den gjeldande planen skal vareta, ikkje blir sette til side, og at fordelane for samfunnet er større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Dette er rettsanvending og ikkje underlagt lokalpolitisk skjønn. Når vilkåra er oppfylte, kan kommunen gi dispensasjon – ingen har krav på å få dispensasjon. Kommunane bør vurdere om vilkåra for å gi dispensasjon er til stades før dei sender saka til oss for uttale.

Statlege og regionale organ, i tillegg til berørte nabokommunar, kan fremje motsegn til kommunale planar som er i konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Motsegner må sendast inn medan planen er på høyring.

Dersom partane ikkje klarer å bli samde om motsegna eller motsegnene, kan kommunen be Statsforvaltaren om å kalle partane inn til eit meklingsmøte.

Dersom usemjene ikkje blir løyste i møtet, må saka sendast til Kommunal- og distriktsdepartementet, som er øvste planstyresmakt i Noreg. Departementet avgjer saka.

Når kan kommunen be om mekling?
 I tråd med retningslinjene for motsegner (rundskriv H-2/14 frå Kommunal- og distriktsdepartementet) blir mekling som hovudregel gjennomført først når det ligg føre eit politisk behandla planforslag, det vil seie eit forslag behandla av planutvalet i kommunen. Det følgjer av § 5-6 at meklinga normalt skal gjennomførast før kommunestyret gjer planvedtaket. Berre unntaksvis bør mekling skje etter at kommunestyrevedtaket er gjort.

Kva skal kommunen sende til Statsforvaltaren?
 Det må liggje føre ei skriftleg førespurnad frå kommunen før mekling blir fastsett. I den samanhengen må kommunen sende inn:

• Vedtak der kommunestyret/planutvalet ber om mekling
• Oversendingsbrev som gjer greie for saka og saksgangen
• Planomtalen
• Føresegner
• Kart
• Motsegnene
• Kommunen sitt svar på motsegnene
• Kontaktperson hos kommunen

Samordninga skal

• sikre at statlege motsegner er godt grunngjevne og samordna
• fremje effektiv og målretta behandling av plansaker
• styrke samarbeidet mellom kommunane og statlege myndigheiter
• unngå unødvendige konfliktar og fremje dialog

Her møter statlege, regionale og kommunale aktørar kvarandre for å samordne interesser i planarbeidet. 

Bjerkreim, Strand, Suldal, Tysvær:

Eigersund, Haugesund:

Bokn, Gjesdal, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Lund, Utsira: 

Klepp, Randaberg, Sandnes, Time:

Hå, Sokndal, Stavanger:

Sauda, Sola, Vindafjord:

Bjerkreim, Bokn, Hå, Randaberg, Strand, Stavanger, Vindafjord: 

Gjesdal, Haugesund, Klepp, Kvitsøy, Sola, Tysvær, Utsira:

Hjelmeland, Sandnes, Sauda, Suldal, Time:

Eigersund, Karmøy, Lund, Sokndal:

Sammfunnstryggleik:

Kartverk og GIS:

Klima:

Folkehelse:

Utdanning: